Kurs: Vurdering for læring – del 2

“It is assessment which helps us distinguish between teaching and learning”.

Som en oppsummering av kurset lar jeg deg liksågodt gå til ekspertene, og derfor legger jeg lenker til to filmforedrag, ett ved Dylan Wiliam, en av verdens mest anerkjente forskere på vurderingsfeltet, fra hans besøk ved Utdanningsdirektoratet mars 2010, og et annet foredraget er ved Thomas Nordahl om helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Disse foredragene anbefaler jeg på det sterkeste! Ved å se dem risikerer du å få øyeåpneren du har ventet på. Read more

Kurs: Vurdering for læring – del 1

Som et ledd i et kompetanseløft i norsk skole arrangeres videreutdanningskurset “Individuell vurdering” over det ganske land. Selv var jeg med på den første av tre samlinger Tromsø  1. februar. Tenkte å videformidle noen hovedpunkter og trekke fram enkelte gullkorn fra samlinga.
Read more

Undervisning som funker: Finne forskjeller og likheter

Diagram Man skulle kanskje tro det er lett å velge en god læringsaktivitet. Utfordringen er å treffe blink uten å måtte prøve og feile på egenhånd i mange år. Min anbefaling er å prøve ut og få dreisen på metoder/strukturer som har støtte i forskning. Det å sammenligne; å identifisere likheter og forskjeller, har forskere påvist er en svært effektiv metode i læringsarbeid (Duncher, 1945 og Gick og Holyoak (1980). I dette innlegget presenteres forslag til hvordan man kan implementere denne arbeidsformen i klasserommet. Read more

Klasseromsledelse: Ansvarliggjøring avgjørende for høy kvalitet

Lærerstudenter, kvalitet I klasserommet ønsker vi å erstatte sløving med kvalitetsarbeid og slurv med samvittighetsfullt arbeid. Det faller seg da naturlig for lærere å ønske en høyere standard for elevene enn de kanskje selv ønsker. Dersom umotiverte elever ikke lærer gode arbeidsvaner på skolen, vil de sannsynligvis gå gjennom livet slik vi lot dem jobbe. Om vi skal oppnå høy grad av kvalitet og mestringskompetanse, må vi først forstå hvordan eleven oppnår kvalitet og mestring. Høy kompetanse skapes ved hjelp av kvalitetskontroll. Målet med kvalitetskontroll er å trene elevene opp til lærerens standard fremfor at læreren senker standarden for å føye seg etter arbeidsetikken eleven hadde med seg fra tidligere. Read more

Ved min ungdomsskolelærers føtter

tjentland-brynjulf-roligheden-ungdomsskole-tromoy

Tjentland

Med god grunn har jeg kommet til konklusjonen at min klassestyrers personlige egenskaper, kompetanse, elevkontakt og ikke minst grep om å drive klasseledelse og undervisning var en braksuksess! Min tid (1983-86) ved Tromøy Ungdomsskole / Roligheden skole var i stor grad preget av positive opplevelser både sosialt og faglig, med innslag av det humoristiske og militante. I dag, med en porsjon større selvinnsikt og ikke minst med egne lærerbriller på, har jeg lenge vært nysgjerrig på hvordan han fikk det til. Jeg kontaktet liksågodt Tjentland (gikk bare på etternavn den gang) og spurte ham. Responsen inneholdt interessante strøtanker om klasseromsledelse, og de vil jeg dele med deg her på lærerprat/teachertalk (med tillatelse:) Read more

Klasseromsledelse: Å skape motivasjon

Insentiv
Motivert?
Produktiviteten i læringsarbeid er avhengig av balansen mellom elevens arbeidsinnsats (hvor hardt man jobber) og kvaliteten i forhold til læringsmålet. For å oppnå en bedre arbeidsinnsats, må vi kunne besvare et grunnleggende spørsmål: “Hvorfor skal jeg gjøre dette?” Så, hvilke redskap benytter læreren i klasserommet for å gi elevene en begrunnelse (motivasjonsmidler) for å jobbe hardt og gjøre seg flid i læringsarbeidet? Og hvordan motiveres elever som simpelthen ikke bryr seg? Read more

Klasseromsledelse – å lære ved å gjøre

Learning by doing Dewey Benytter vi effektive verbal veiledning sammen med visualisering, når vi nok knapt halveis i prosessen med å avvende lært hjelpeløshet og forme selvstendige elever. Om læring skal skje, trenger eleven å være nært og aktivt knyttet til læringsstoffet gjennom elevaktivitet; Dewey kalte det “Learning by doing”. Først når det tilrettelegges for at de auditive, visuelle og “gjøre”- aspektene skjer samtidig, opplever eleven en aksellerasjon i læringen; de oppnår større forståelse og spikrer lærdommen i langtidshukommelsen. Og i denne prosessen må vi huske å ta ett skritt av gangen. Dette kan du lese mer om samt forslag til trefasedelte timer etter “si, se, gjøre-prinsippet.” Read more

Visualisering mangedobler læringsutbyttet

Skal man veilede elevene i læringsarbeidet i klasserommet, er det viktig å skape god oversikt samtidig som man reduserer interaksjonstiden til et minimum. Effektiv muntlig veiledning med en godt innlært “ros – veiledning – gå videre” -strategi, reduserer interaksjonstiden fra 3-4 minutter til mellom 15 – 45 sekunder. Stiller eleven spørsmål, passerer du fort minuttet, og dette forværres ved at lærere ofte har en tendens til å skli ut i snakksalighet. Samtidig tar det bare ti sekunder å miste klassen. Siden vi ønsker å mangedoble elevenes læringsutbytte og redusere interaksjonstiden med hver elev, vil å benytte seg av trinnvise visualiseringsplaner være svært gunstig, og dette kan du lese mer om her. Read more

Verbale tilbakemeldinger i veiledningsarbeid

Å gi muntlig veiledning mens klassen arbeider, tar tradisjonelt sett for mye tid, opptil flere minutter per elev. Læreren prøver å finne ut hva eleven ikke forstår og forklarer eleven hvordan det skal gjøres. En slik strategi forsterker ofte elevens hjelpeløshet og ordstrømmen fra lærerens munn gir eleven kognitiv overlast, for man neglisjerer bl.a hvordan korttidshukommelsen fungerer. Imens mister læreren også oversikten over klassen. Strukturen i effektiv veiledning er tydelighet, å fatte seg i korthet, og så bevege seg videre til andre elever. I løpet av slik veiledning, trenger eleven å få svaret på hva det neste han/hun skal gjøre, og det uten at læreren kommer med negativt korrigerende tilbakemeldinger. Her kan du lese konkrete forslag til framgangsmåte for muntlig veiledning i klasserommet. Read more

Stephen Krashen om fremmedspråkopplæring

Dropp kjedelig grammatikkundervisning og glosepugg. Den anerkjente lingvisten Stephen Krashen, professor ved “University of Southern California”, hevder at språklæring ikke krever inngående opplæring i grammatikkregler og heller ikke kjedelige repetisjonsøvelser. Han mener også at språktilegnelse krever meningsfylt interaksjon i fremmedspråket (L2), det han kaller naturlig kommunikasjon, der en ikke er opptatt av uttrykksformene, men av kommunikative ferdigheter. Read more