Klasseromsledelse – å lære ved å gjøre

Learning by doing Dewey Benytter vi effektive verbal veiledning sammen med visualisering, når vi nok knapt halveis i prosessen med å avvende lært hjelpeløshet og forme selvstendige elever. Om læring skal skje, trenger eleven å være nært og aktivt knyttet til læringsstoffet gjennom elevaktivitet; Dewey kalte det “Learning by doing”. Først når det tilrettelegges for at de auditive, visuelle og “gjøre”- aspektene skjer samtidig, opplever eleven en aksellerasjon i læringen; de oppnår større forståelse og spikrer lærdommen i langtidshukommelsen. Og i denne prosessen må vi huske å ta ett skritt av gangen. Dette kan du lese mer om samt forslag til trefasedelte timer etter “si, se, gjøre-prinsippet.” Read more

Visualisering mangedobler læringsutbyttet

Skal man veilede elevene i læringsarbeidet i klasserommet, er det viktig å skape god oversikt samtidig som man reduserer interaksjonstiden til et minimum. Effektiv muntlig veiledning med en godt innlært “ros – veiledning – gå videre” -strategi, reduserer interaksjonstiden fra 3-4 minutter til mellom 15 – 45 sekunder. Stiller eleven spørsmål, passerer du fort minuttet, og dette forværres ved at lærere ofte har en tendens til å skli ut i snakksalighet. Samtidig tar det bare ti sekunder å miste klassen. Siden vi ønsker å mangedoble elevenes læringsutbytte og redusere interaksjonstiden med hver elev, vil å benytte seg av trinnvise visualiseringsplaner være svært gunstig, og dette kan du lese mer om her. Read more

Verbale tilbakemeldinger i veiledningsarbeid

Å gi muntlig veiledning mens klassen arbeider, tar tradisjonelt sett for mye tid, opptil flere minutter per elev. Læreren prøver å finne ut hva eleven ikke forstår og forklarer eleven hvordan det skal gjøres. En slik strategi forsterker ofte elevens hjelpeløshet og ordstrømmen fra lærerens munn gir eleven kognitiv overlast, for man neglisjerer bl.a hvordan korttidshukommelsen fungerer. Imens mister læreren også oversikten over klassen. Strukturen i effektiv veiledning er tydelighet, å fatte seg i korthet, og så bevege seg videre til andre elever. I løpet av slik veiledning, trenger eleven å få svaret på hva det neste han/hun skal gjøre, og det uten at læreren kommer med negativt korrigerende tilbakemeldinger. Her kan du lese konkrete forslag til framgangsmåte for muntlig veiledning i klasserommet. Read more

Avvende lært hjelpeløshet

Lært hjelpeløshet gjelder forbausende mange i skolen, kanskje 3-5 stk i hver klasse. Disse hjelpeløse håndsopprekkerne har gjennom en årrekke både i barnehagen og i barneskolen innlært hjelpeløshet i så stor grad at det er blitt kronisk. Det er dessverre lærerens skyld, for det ble ikke tatt tak i på et tidlig tidspunkt. Hjelpeløse håndsopprekkere liker å få lærerens hele og fulle oppmerksomhet så lenge som mulig, og kommer ikke til å gi slipp på et slikt mønster uten kamp. Små justeringer kommer ikke til å hjelpe stort. Det må en avvendingsprosess til. Man må gjøre store endringer i undervisningen helt fra grunnen av for å lykkes. Read more

Klasseromsledelse – utnytt nærhet

God klasseromsledelse bør føre til økt læringsutbyte for alle. Det innebærer en disiplinerende faktor som får elevene til å kutte nabosnakk og sløving. Istedenfor skal de være aktive og konsentrerte. I tillegg er motivasjon helt avgjørende. Man må gi elevene en grunn til å arbeide godt og samvittighetsfullt. Et viktig redskap i den disiplinerende klasseromsledelsen er lærerens nærhet til elevene. Den fysiske avstanden til læreren i klasserommet, har stor innflytelse for hvorvidt elevene arbeider konsentrert, eller om de sløver. Her får du noen tips til hvordan dette gjøres, inkludert forslag til pultorganisering. Read more

Klasseromsledelse – typiske feilskjær

Dr. Fred Jones forskning tyder på at de fleste ferske lærere har svært lik læringskurve de første årene. Særlig det første året som lærer kan tære kraftig på kreftene. Som nyutdannet lærer eller faglærer med PPU, er man sannsynligvis rimelig dårlig rustet til å møte den virkelige skolehverdagen, dessverre. Hvordan hanskes man f.eks. med den vanligste forstyrrelsen i et klasserom, nemlig “nabosnakk”? Det er naturlig å stadig stille seg spørsmålet: “Hva skal jeg gjøre med det?” Er du ny lærer, gå ikke glipp av feilskjæra du bør unngå, og har du noen år i skolen, så kjenner du deg kanskje igjen. Read more