Klasseromsledelse: Grensesettingens kroppsspråk

For å komme forstyrrelser i læringssituajsoner til livs, som for eksempel naboprat, er bruk av effektivt kroppsspråk avgjørende. Gjennom kroppsspråk formidler vi våre virkelige tanker, følelser og intensjoner enten vi vil eller ei. Og elevene leser oss som en åpen bok. Fordi vi kommuniserer våre intensjoner gjennom kroppsspråket, leser elevene tankene våre og vet ofte hva vi kommer til å gjøre før vi vet det selv. Her er noen tips til effektiv bruk av kroppsspråk.

Følelser, intensjon og forandring

Skal man klare å mene alvor i klasserommet, trenger læreren å være bevisst og nyttiggjøre effektivt kroppsspråk. Har man erfaring som forelder, vet man at lenge før barn lærer å snakke, har babyen blikk/ansiktkontakt og studerer oss foreldre. De leser våre følelser og opplever når vi er trist, rolig, oppskaket eller lykkelig. Denne egenskapen mister vi ikke etter hvert som vi blir eldre. Kontinuerlig leser vi kroppsspråket til de vi omgås og vet temmelig umiddelbart hvilken sinnsstemning de er i.

I tillegg leser vi kroppsspråk for å kunne i en viss grad forutse hva noen  kommer til å gjøre. Mange eksempler på dette fins i sportens verden. I fotball handler det om å lese spillet for å kunne gjette hvilke trekk medspillere og motstandere kommer til å gjøre.

Også tegn på endring i  sinnstilstand formidles gjennom kroppsspråk. Går man fra god øyekontakt til å kaste blikket bort, eller fra å sitte opp til å synke ned i stolen, forteller dette om utrygghet, tristhet osv.

Setter man disse momentene inn i sammenheng med klasseromsledelse, vil elevene fort få med seg om du som lærer går fra instruksjonsmodus/læringsarbeid til disiplinmodus.

Problemet er at i all undervisning rives og slites man alltid mellom instruksjon og disiplin. Er man i begge moduser samtidig, oppstår det problemer, for når grensene for akseptabel atferd er uklare, tester barn deg automatisk for å finne hvor grensene går. Er du ikke tydelig på grensesettingen, enten du er i instruksonsmodus eller disiplinmodus, ber du faktisk om å bli testet. Vi må derfor gi tydelige signaler med vårt kroppsspråk om hva vi holder på med og vil.

Er vi med en gruppe for å veilede den og ser forstyrrelser på en annen gruppe i klasserommet, oppstår dilemmaet; skal vi fortsette å veilede der vi var så godt i gang, eller skal vi stoppe helt opp for å ta tak i forstyrrelsen?  En del av oss vil fortsette veiledningsarbeidet og en annen del vil sette en stopper for problemet i den andre enden av rommet.  Som lærere kan vi lett sende tvetydige beskjeder nettopp når det er viktig å være krystallklar, kompromissløs og svært overbevisende.

Ikke tro at du kan lure barn. Selv om en fotballspiller kan lure sin motstander med noen triksne finter, klarer du neppe lure en klasse full av barn. De vet hele tiden når de trenger å ta deg på alvor. De vet nøyaktig hva de kan slippe unna med og hvor langt de kan tøye dine grenser, og særlig din tålmodighet.

Du har altså bare to valg: Enten lærer du deg kroppsspråk som kommuniserer at du mener alvor, eller så blåser du i det med det resultat at dine elever alltid ligger et steg foran deg.

Noen enkle knep

Et av de enkleste knepene som ikke koster læreren mye, er å sende elevene tilbake i arbeidsmodus med et blikk. Dersom du allerede har erfart at dette funker, er sannsynligheten også stor for at du klarer å mene alvor. Sjansen for at du har måttet gå bort til ukonsentrerte elever fordi blikket ikke funket, er nok allikevel stor.  Et enkelt knep som kan spare deg for alle disse gåturene, er det å snu seg rundt. Det er alltid viktig for læreren å gjøre innsatsen billigst mulig. Klarer man f.eks. å snu seg mot de som forstyrrer på en overbevisende måte, har man større sjanse for å lykkes med å få fram budskapet.

Stopp opp og finn roen

Når et problem oppstår er det alltid viktig å øyeblikkelig avbryte det du holder på med for å hanskes med det. Skulle du ikke klare å gi en passende respons på problemet, signaliserer du at læringsarbeidet der du er får førsteprioritert mens disiplin er nedprioritert. Men om du stopper undervisningen, forteller du klassen at ingenting kommer til å skje denne timen før den uønskede atferden slutter.

Ved å bråstoppe undervisningen, skapes umiddelbar ro i klassen og du signaliserer en prioritetsendring. Dette oppfatter elevene raskt. Når du tar deg tid til å ta tak i et problem, vil elevene begynne å skjønne at du faktisk mener alvor.

Snu deg – men ikke for fort

Flere forskere, deriblant  Fred Jones, poengterer at snueffekten ødelegges om du pivoterer rundt på to- tre sekunder. Snur du deg derimot saktere, på rundt fem sekunder, signaliserer du mye tydeligere gjennom kroppsspråket hva du ønsker å oppnå. Senker du farten får du fordelen av å rekke en rask observasjon av situasjonen, du får tilstrekkelig tenketid og dermed får elevene til gjengjeld tid til å tyde ditt kroppsspråk.

Snu deg slik jeg selv nettopp lærte av en praksisstudent med fordypning i drama: Hode, skuldre, hofter, føttene. Ofte fanger elevene som er engasjert i forstyrrende naboprat opp hintet allerede når du ser opp og vender ansiktet mot dem. Dess mindre arbeid det blir for deg, dess bedre er det! For å være helt konkret, forestill deg en seks sekunders “snuoperasjon”.
1001 – Forbli i stillingen du er i, pust rolig
1002- Reis deg sakte halvveis opp. Se mot de som skaper uro
1003- Rett deg helt opp mens du forstetter å holde blikket på uromomentet
1004 -Roter skuldre og midje mot elevene som lager støy
1005 -Sett den ene foten mot urokråkene og la hofta følge med
1006 -Roter med den andre foten slik at hele kroppen står front i front med elevene som lager støy

Kanskje synes du en slik sekund-til-sekund oppskrift virker banal, men bare prøv, så vil du oppdage en god effekt, for elevene skjønner et tydelig kroppsspråk. Husk at når du snur er det viktig å ha en frontal-posisjon der begge beina/føttene peker rett mot uromomentet. Unngå en fot mot og en for til siden. Utrolig nok kommuniserer den komplette frontalstillingen at du mener mer alvor enn om du bare gjør det halvveis. Står du i en 50/50-stilling, ser det fort ut som om du straks kommer til å snu tilbake og bort fra uromomentet. En frontalstilling, derimot, signaliserer at du er 100% bestemt på at forstyrrelsen er uakseptabel. Når det gjelder disiplinproblemer, aldri velg halvveismetoden, for da vil elevene tvinge deg til å gjenta det samme snart.

God øyekontakt

Idet du snur deg rundt, skaff deg et overblikk. Deretter fest blikket på en av elevene som forstyrrer. Når du først har bestemt deg for et fokus, ikke flakk med blikket, for det signaliserer til elevene at læreren er usikker, at hun er bekymret for resten av klassen mens hun prøver å hanskes med et disiplinproblem. Det du ikke ønsker er et fragmentert fokuspunkt, for elevene opplever da at du ikke  er rolig, avbalansert og fast bestemt på å sette en stopper for uroen. God øyekontakt skaper en spenning mellom elev og lærer som tiltar for hvert sekund det fortsetter. Denne spenningen skaper forventning fra læreren, og eleven forstår forventningen meget godt: Tilbake til arbeid!

Når spenningen bygges videre opp til det punktet at eleven tar inn over seg at læreren har bestemt seg for ikke å gi opp og gå sin vei, bryter eleven øyekontakten og tar til med læringsarbeidet. Ved å være tydelig og fast bestemt på å gjennomføre det du ønsker, nemlig å få eleven til å jobbe, kan du som lærer med denne teknikken spare deg for mange turer gjennom klasserommet.

Armene og kjeven

Blir du irritert, er det fort gjort å begynne og løfte armene, sette dem i siden eller legge dem i kors. Klarer du ikke å roe deg ned, går det ikke mange sekundene før du fekter med armene i skulderhøyde. Derfor må du ha en plan!
Det viktigste er å klare og se avslappet ut. Bestem deg for en posisjon du alltid vil klare å innta. Man kunne f.eks. putte hendene i lomma eller rett og slett la dem henge rett ned. En annen mulighet er å legge hendene på ryggen. Samtidig sørg for at du ikke anspenner kjeven ved å bite tennene sammen. Et anstrengt ansikt og sammenbitte tenner er noe elevene merker på lang avstand. Slapp av i kjeven, ikke smil, mèn alvor, finn roen. Husk at en rolig framtoning betyr makt og det motsatte betyr at kampen er tapt.

2 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *