Klasseromsledelse: En god lærer må være konsekvent

Det går ikke an å nesten være konsekvent. Enten så er du konsekvent eller så er du inkonsekvent.

Det er du som lærer som har ledelsen i klasserommet. Du sørger for at reglene blir laget og får på plass grenser for tillatt og uakseptabel atferd. Om du ikke har ledelsen, er det ingen som har den heller. Stadig oppsår situasjoner der du må stoppe dårlig oppførsel. Dette gjør du for å få en slutt på problemet med en gang. Skjer det ikke, blir et lite problem fort et stort problem. SÅ, hvordan sier du NEI slik at det varer?

Stort sett konsekvent

Om en elev forstyrrer i timen og du unnlater å bryte inn, har du lært eleven at latskap og forstyrrelser er akseptabelt. Derfor finnes det ingen middelvei; å være konsekvent er det eneste som fungerer. Faktisk, ved å være inkonsekvent, legger du godt til rette for bølle-atferd. Ironisk nok er det slik at dess nærmere du er ved å faktisk være konsekvent samtidig med å være bittegrann inkonsekvent, desto værre blir resultatet. For når lærere, eller hvem som helst med en oppdragerrolle, gir etter lett, trenger ikke eleven bli verdensmester i klage, – mase og sytekunst for å få viljen sin. Men om læreren ikke knekkes lett, må eleven sette alle kluter til for å vinne med det resultatet at eleven tilegner seg ekpertkompetanse på hensynsløshet og uheldig utholdenhet.

Konsekvent fokuser på småforstyrrelser

I en klasseromssituasjon tar småforstyrrelser som nabosnakk et krokodillejafs av den tiden elevene gjør annet enn læringsarbeid. Slike småforstyrrelser har rimelig høy frekvens, og det er viktig å komme dem til livs.

Småforstyrrelser blir fort større problemer. De fleste problemer skyldes småproblemer som har fått lov til å bli betent.

Den største tidstyven i klasserommet er utvilsomt nabosnakk. Det anslås at 80% av forstyrrelsene man gir en reaksjon, skyldes naboprat. Derfor blir prinsippet om å alltid prioritere disiplin før undervisning/læringsarbeid styrende i enhver lærers undervisningspraksis. Ingen valgfrihet her, for dette prinsippet er og blir en hjørnesten for all klasseromsledelse. Dette høres for meg helt logisk; for dersom elevene ikke deltar i det læringsarbeidet du har planlagt, så lærer de heller ikke det de skal. Og lærere vet at om de ikke får på plass rutiner i begynnelsen av et skoleår, bruker man fort første halvår på å hanke inn det tapte ved å løpe rundt og slokke flammene. Samtidig er dette ikke nødvendigvs så lett å gjennomføre i praksis som man skulle tro.

Slik skal det gjøres: Se, iverksett tiltak, “ikke tenk”

Tenker du istedenfor å handle i de ulike situasjonene, skjer det fatale. Har en elev tråkket over streken, så må du enten gjøre noe med det, eller la være. Det er for sent å tenke på hva du skal gjøre når du er midt oppi situasjonen, for du må vite hva du skal gjøre på forhånd. Å ty til å tenke på løsninger fordi du ikke er forberedt på situasjonene, forpurres hele reaksjonen. Ikke tenk, men vit hva du skal gjøre på forhånd. Disiplin kommer alltid før undervisning!

Tenk deg en situasjon der en du i samfunnsfagtimen har investert et par minutter sammen med en elev som strever med å forså basisbegreper og i det hele tatt hvordan han skal gripe an en oppgave, og du er i ferd med å konkludere når uro og småprat forstyrrer i et hjørne av klasserommet. Skal du avbryte veiledningen eller fortsette å hjelpe til du er ferdig før du griper fatt i forstyrrelsene?

Begynner du å tenke i denne situasjonen, er sannsynlighetene store for at et par irrelevante tanker streifer dine tanker: Hvor alvorlig er forstyrrelsen? Dette er et irrelevant resonnement, for dersom uakseptabel atferd skjer, så gjøre du enten noe med det eller ikke. Slike forstyrrelser er vanligvis små og sannsynligvis involverer det naboprat.

“Hvor viktig er egentlig oppgaven, tross alt?” vil du kanskje tenke. Enda en irrelevant tanke i ditt hode. For om ikke oppgaven var viktig, ville du ikke planlagt en læringsaktivitet på den heller!

Selvsagt er problemet lite. Selvsagt er undervisningsopplegget viktig. Selvsagt er disiplin og klasseledelse til besvær. Men du kan likevel ikke se blindt på forstyrrelser. For et nei betyr et nei hver gang, eller aldri.

Rådfør deg med følelsene – og det går skeis

Grensene du har satt samsvarer med dine prinsipper for hva som er akseptabel og uakseptabel atferd. De har ingenting med hva du føler i situasjonen å gjøre. Dersom din reaksjon baserer seg på dine følelser i øyeblikket, vil du ikke klare å være konsekvent i dine handlinger. Kanskje lar du være å gripe inn fordi du er redd for å miste tålmodigheten: Følelsene tar overhånd fordi du ikke fikk nok søvn natta før, eller en konflikt på på jobb eller hjemme gjør at du er oppskaket, eller noe en elev gjorde forrige time i en annen klasse har gjort deg irritert eller skuffet. Istedenfor må du ha is i magen og følge prinsippet om å gripe inn uansett hva du måtte føle, fordi du vet at disiplin kommer før undervisning. Da trenger du være tydelig og godt forberedt. Ellers blir du utydelig i din håndteringsmåte, og dermed inkonsekvent.

Velg slagene du vil kjempe

Det er ofte slik at ferske lærere tenker på regler som en adferdsmessig ønskeliste. Med litt undervisningerfaring, finner man fort ut at med hver eneste klasseromsregel følger det en pris å betale. For skal du være konsekvent, må du kunne følge reglenes regel:

“Aldri lag en regel du ikke er villig til å håndheve hver eneste gang!”

Håndhevelse fører alltid til at du må stoppe opp det du hadde planlagt og holder på med. Før regelen spikres, tenk deg hvordan du skal håndheve den – hver eneste gang den utfordres eller brytes! Still deg så spørsmålet: “Er den verdt prisen?”

Inkonsekvent og streng – en dårlig kombinasjon

Nye lærere, nesten uten unntak, tar ikke det å være konsekvent så alvorlig som de burde (ikke bli såret, vi har alle gjort det samme). Når man heller ikke har erfaring med barn fra egen familie, blir ofte resultatet et fokus på relasjonsbygging, og regelhåndhevelse kommer i bakgrunnen.

Etter litt erfaring i skolen og gjerne fra oppdragelse av egne barn, blir det lettere å kombinere omsorg med konsekvent fasthet for å skape forutsigbare, trygge og stabile rammer. Måten du håndterer disiplinproblemer på vil få to utfall:

1. Dersom du er konsekvent, kommer du til å iverksette stadig mindre konsekvenser for å håndtere disiplinproblemer.
2. Dersom du er inkonsekvent, kommer du til å bruke kraftigere og kraftigere virkemidler for å håndtere disiplinproblemer.

Prisen å betale for å være inkonsekvent blir til slutt en reduksjon i din egen evne til å oppdra/oppfostre elevene. Sjansene er store for at du selv blir utbrent, og like ille – at læringsmiljøet og dermed elevenes læring lider.

8 replies
  1. Bjørg Elise
    Bjørg Elise says:

    Hmm.. Det der har jeg ikke tenkt over før, ganske rart egentlig så mye skole jeg har gått. Å være konsekvent er vanskelig og å ta taki i uro hele tiden er og vanskelig. Å sette grensene og overholde de hele tiden må jo være umulig :S Ikke rart mange lærere ser igjennom fingrene på mobilklikking og internettsurfing…

    Reply
  2. Rune
    Rune says:

    Bjørg Elise, takk for kommentaren. Du har nok helt rett i at dette ikke er lett! Ang. teksting og off-task pc-bruk i timene, gjelder nok prinsippet om at det læreren lar elevene slipper unna med, blir standarden i klassen. Tenk på all tiden som går bort til andre ting! Lekse-debatten i media de siste ukene, synes jeg mangler et vikig element – nemlig at dersom man ga lærere opplæringen i effektiv klasseromsledelseskompetanse og tilrettelagt undervisning, ville læringen øke drastisk i skoletimene…og kanskje man lett kunne redusere lekser!

    Reply
  3. Maria
    Maria says:

    En flott side jeg kom over her:) Jeg er nyutdannet og kjenner meg igjen i veldig mye du skriver. Lurer på om du har noen tips til det å være konsekvent. Jeg vet at jeg må følge regelene som er eller som jeg setter, men sliter veldig med denne “naboskravlingen i timer”. Har noen elever som jeg føler at “det ikke nytter med”. Noen tips til hvordan jeg kan få elevene til å gi seg litt med dette?! Vet at du ikke har fasiten på dette, men kanskje noen gode råd!
    Mvh
    Maria

    Reply
  4. Rune
    Rune says:

    Maria, takk for kommentaren. Hyggelig å høre.
    Om du på teachertalk.no klikker deg inn på kategoriene klasseromsledelse og disiplin, vil jeg mene at du får en del prinsipper og konkrete tips til hvordan hanskes med nabosnakk.
    Hilsen Rune

    Reply
  5. Mari
    Mari says:

    Hei Rune.
    Mye lærdom i det du skriver, jeg er selv lærerstudent..
    Men lurer på om det du skriver om er egne erfaringer fra deg, eller har du hentet det fra noe teori? (holder på med en skole opgave)
    Igjen en flott side:)

    Mari

    Reply
  6. Rune
    Rune says:

    Mari: Takk for kommentaren. Det jeg skriver er i høyeste grad ting jeg har prøvd ut selv, og det jeg presenterer er ting som jeg vet fungerer. Alt er tuftet på teori, men jeg har ikke gjort meg flid i å beskrive alt av teori i bunnen- heller satset på en praktisk tilnærming på alt jeg savnet etter PPU / lærerskolen, og som jeg trengte i stort monn de første to-tre årene.
    Siden artiklene på lærerprat.no er blogg-preget, er ofte det teoretiske grunnlaget flettet inn i egne erfaringer, altså min praksisteori; dette er friheten jeg har gitt meg selv på bloggen.

    Her er noen bøker jeg vil anbefale, og som jeg bruker flittig:
    Fred Jones, Positive Classroom Discipline http://alturl.com/hwxz
    Fred Jones, Positive Classroom Instruction http://alturl.com/tdxs

    Spencer Keagan, Cooperative learning http://alturl.com/ivka
    Dimensions of Learning, http://tinyurl.com/yh7uqkw
    First Year Teacher’s Survival Guide: Ready-To-Use Strategies http://tiny.cc/tIHos

    Reply
  7. Ann Kristin Hansen
    Ann Kristin Hansen says:

    Hei!
    Har lyst til å si at denne siden passer helt i blinken for meg som akkurat har tatt fatt på lærerutdanningen 1-7. trinn. Har allerede funnet mye interessant som setter ting i perspektiv. Jeg kommer helt klart til å følge med fremover på dine sider!

    Med ønsker om en fin søndag!!

    Ann Kristin

    Reply
  8. Rune
    Rune says:

    Hei Ann Kristin!
    Tusen takk for positiv tilbakemelding! Dette oppmuntrer til litt mere jobbing med flere artikler.

    Ønsker deg lykke til med studietiden og lærergjerningen! Verdens beste og viktigste yrke;)

    Mvh Rune

    Reply

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *