Mèn alvor – behold roen

Læreryrket er en av de mest stressende jobbene som finnes. Jeg har lest at en lærer tar flere avgjørelser pr dag enn en flygeleder på en stor flyplass. Å føle seg trøtt når dagen er omme, er en del av jobben. Og å være trøtt etter hver arbeidsdag, er også en perfekt oppskrift på utbrenthet. Når brønnen er tom for vann, har du ingenting mer å gi. Du kommer til å lide, elevene dine vil lide og familien din vil lide. Det må finnes en lettere måte å gjøre denne jobben på! En viktig kompetanse å tilegne seg er stresskontroll; du må lære hvordan du skal kunne beholde roen. Slik kan det gjøres! Les mer!

Når vi gå inn i læreryrket, ønsker vi å oppleve læringsmiljøet som inspirerende, berikende og selvsagt så langt fra utmattende som mulig. Naturtalentlærere har vist at slikt går an, og litteratur og erfaring har vist meg at slik kompetanse faktisk kan erverves. Men ingenting er gratis, for en må først lære å mene alvor!

Stresskontroll

Det å mene alvor som lærer, krever at du hele tiden benytter deg av stresskontroll. Da kan du hanskes med forstyrrelser og provokasjoner i timen på en rolig og avbalansert måte. Slikt gjør oss til bedre lærere, og trivsel og glede vil ha god grobunn. Viktigst av alt, man slites ikke ut i jobben.

Få kontroll på “kjemp-flykt refleksen”

Sitter det noen elever som slapper av og surrer bort tiden på alt annet enn læringsarbeid, slår “kjemp-flykt refleksen” inn. Det er slik vi er skrudd sammen; opplever vi noe uventet eller truende, slås bryteren over i den modusen umiddelbart og automatisk. Hvordan får man kontroll over dette reaksjonsmønsteret?

Først må vi vite litt om kjemp-flykt refleksens to faser. Den første fasen er hurtig og innebærer muskulær spenning. Den andre fasen er seinere og farligere for helsa, nemlig adrenalin som pumpes ut i blodet. Jo mer truende situasjonen er, jo mer adrenalin får vi i blodet. Det jeg har lært om adrenalin, sier at det øker metabolismen, og det tar 27 minutter før adrenalinet er ute av blodet. Med andre ord trengs bare to provokasjoner pr. undervisningstime for å få deg på adrenalinkick resten av karrieren. Og det sier seg selv at om du gjennomfører hver dag på et kontinuerlig adrenalinkick, vil du oppleve et energiunderskudd en halv time etter elevene har gått hjem. En utmattethetsbølge vil skylle over deg, og du vil lete etter et sted å sitte. Å hente seg inn etter et energitap som har bygget seg opp over en hel skoledag, vil ta mange timer, kanskje store deler av kvelden. Hvem må betale for at du sliter deg ut i klasserommet? Familien din.

Sosial makt

Ordene “makt” og “kontroll” klinger ikke så bra i manges ører. Likevel handler klasserommet i stor grad om hvem som har kontrollen, hvem som er lederen eller sjefen. Tenk på hvordan man håndterer en forstyrrelse i timen. Du titter opp og ser to elever prate når de burde arbeide. Du kruser bort og ber dem gjøre det de skal. Sannsynligheten for at de rimelig kjapt gjør som du sier er stor. Men du vet ikke om de faktisk har begynt å jobbe før etter et par minutter. Etter to minutter er du på andre siden av klasserommet, du titter opp for å sjekke om de fremdeles jobber med det de skal, og det valgte de å gjøre. Men sett at disse to ikke valgte å følge din agenda. Når du titter bort på de etter to minutter, prater de igjen. I det første tilfellet, skjønner alle at du har kontrollen. I det siste tilfellet, skal det ikke mye til for alle å skjønne at de to gjør som de selv vil, og ikke som du vil.

Hvordan få det som du vil – godt lederskap

Her dreier det seg om hvem som er leder og hvem som er etterfølger. Den med mest makt, leder. Proplemet er ofte dårlig lederskap. Noen har det nemlig med å stryke alle rundt seg mot hårene slik at folk motsetter seg deres lederskap. De mangler rett og slett de rette lederferdighetene.

Noen er den fødte leder. De har en grasiøs lederstil, og mennesker følger etter. Å lede mesterlig er en kunst, kunsten å få din egen, søte vilje. En av lærerkollegaene mine har tatt en mastergrad i ledelse i England. Han har med sine “pep-talks” sikkert gitt meg mange vekttall i ledelsesteori de siste årene. Han forteller meg at lederskap handler om å sette mennesker først og få ting iverksatt gjennom mennesker. Det er kunsten å anvende sosial makt for å oppnå et sosialt mål. En slik forståelse av lederskap gjør at lederskap handler mye om “effective management” og diplomati.

Min ekspertkollega har fortalt meg at flere kilder sier at diplomati er kunsten å få andre mennesker til å gjøre som du vil de skal gjøre, og takke deg for det. Godt diplomati er derfor utvilsomt kunsten å håndtere sosial makt, og utvilsom den kunstformen en lærer kan tjene til sitt levebrød.

Time etter time vil du som lærer gjøre nettopp dette; å få elevene til å gjøre det du vil de skal gjøre og takke deg for jobben. Du vil få dem til å like skole så mye at de vil gjøre sitt beste og se fram til å gjøre det samme dagen etter. Dine sosiale ferdigheter og lederkompetanse vil testes hele tiden – til det ytterste.

Styrke i å beholde roen

Når du er rolig, har du muligheten til å hente fram din kunnskap, erfaring og sosial kompetanse det trengs for å løse konflikter. Blir du opprørt og sint, vil du tvilsomt være i stand til å hoste opp noe av dette. Blir du sint, er det andre som har kontrollen (de som gjør deg sint). Beholder du roen, er det du som har kontrollen. Skal du ha noen forhåpning om å mene alvor, må du ha kontroll over situasjonen fremfor at situasjonen tar kontroll over deg. Du kommer aldri til å kunne være leder i klasserommet – ha kontrollen i klasserommet før du først kan kontrollere deg selv. En av de viktigste erkjennelsene rundt det å være leder og kunne mene alvor, er at det er en emosjonell sak. Uten at du kan forholde deg rolig i møte med provokasjoner, hjelper snedige ledelsesstrategier deg lite. Har du noen gang gått av skaftet? Spillet er ofte over før du aner at det har begynt.

Å beholde roen kan læres

Møter du provokasjoner i klasserommet, vil du kjenne kjemp-flykt refleksen rykke til. Du kommer aldri helt til å bli kvitt den, men den kan avbrytes. Fra det øyeblikket refleksen trigges, har du en liten tidslomme til å trykke på bremsen. Refleksen kan avbrytes med en innlært teknikk, den psykologiske motsetningen til flykt -og kjemp; avslapning. Men hvordan slappe av ansikt til ansikt med en provokasjon?
Pusteteknikk! Avlappende pusting er ganske sein og ikke så dyp. Det er sånn du puster når du ser på tv eller leser avisa. Slikt senker hjerterytmen og blodtrykket. Også musklene slapper av. Du får også et rolig ansiktsuttrykk. Her vil øvelse gjøre mester.

Dersom du finner roen, påvirker du de rundt deg til å være rolige. Du får tilbake det du selv gir. I en læringssituasjon er målet å roe ned elevene og få dem i arbeid. Begge disse elementene er egentlig to side av samme sak. Du trenger å skape ro hos elevene for å få dem til å gå løs på læringsarbeidet. Adrenalin har motsatt effekt. Det gjør elevene urolige og ukonsentrerte. Hever du stemmen ved tilsnakk til en elev, vil det ta en stund før eleven igjen finner roen. Dersom elevene er urolige, finner de ganske sikkert noe annet å holde på med enn det du vil. Slik uro blir fort det neste disiplinproblemet i klassen. Målet må være å gjøre problemer mindre, ikke større. Forholder vi oss rolige, forminsker vi problemet og ivaretar oss selv. Blir vi sint, blir vi raskt vår værste fiende.

Derfor er å lære og beholde roen en unværlig overlevelsesferdighet for enhver som arbeider i et stressende miljø.

————————–
Inspirasjon hentet fra:
F. Jones
S. Licius
Johnson&Johnson

5 replies
  1. Kristi Drabløs
    Kristi Drabløs says:

    Eg vil berre seie at eg liker denne bloggen. Som lærarstudent er det godt å sjå at det finst lærarar der ute som er engasjerte og oppdaterte. Eg har lagt denne sida til som link på min eigen blogg, så eg kjem til å fylgje med litt i ny og ne.
    Beste helsing Kristi

    Reply
  2. Anne-Lise
    Anne-Lise says:

    Denne bloggen liker jeg! Greit at jeg følger denne? Skrev selv en oppgave om klasseromsledelse til min ped eksamen og har brukt min egen teori i oppstarten til stor nytte for miljøet vårt. Anne-Lise

    Reply

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *