Rampete Robin – forstå bølleadferd


Franscesca Simon
De som har opplevd bøkene til Francesca Simons “Rampete Robin”, en sjarmerende bølle, nabolagets skrekk, og alle læreres mareritt, drar kanskje gjenkjennende på smilet med en anelse frysning nedover ryggmargen. For det å håndtere disiplinproblemer i skolen, har nok hatt god tradisjon for å være et forsømt kapittel i lærerens utdannelse, videreutdanning, internopplæring og planleggingsarbeid. Utvilsomt har dette skylden for at mange lærere rømmer til andre yrker etter bare et par år i skolen. De lærte aldri å hanskes med bølleadferd. Det er en myte at pøbeladferd kan fikses på rektors kontor eller i opphetede foreldresamtaler. Det må tvertimot begynne i klasserommet. Og slike grep kan læres! Du må lære å mene alvor. Her følger en introduksjon til seks viktige, uunnværlige strategier som jeg vil foreslå i de neste artiklene her på teachertalk.no / lærerprat.no.

Forestill deg rampete Robin

Ja, for du husker en eller annen rampete Robin, en som får deg til å lure på om læreryrket er noe for deg Robin er eleven du har hørt skrekkhistorier om i to-tre år før han går i klassen du skal ha. Robin er eleven du skulle ønske ville bytte skole. Robin er et vanskelig barn.

La meg stille deg deg dette spørsmålet om Robins psyke: “Liker han å gå på skolen”? Ja, særlig!

Hva er det Robin vil mer enn noe annet når det gjelder skolen? Hva med, BORT fra den?

Tror du vi i skole-Norge har et opplegg på skolene for å innfri Robins høyeste ønske? Robin kan komme seg BORT fra skolen, men først må han ødelegge for lærerne. Slike ødeleggende overgrep gjør ikke tilstrekkelig skade om de skjer av og til. Nei, slike angrep må være hyppige, skal han lykkes. Da kommer han BORT fra klasserommet og inn på rektors kontor, og så BORT fra skolen, i alle fall for noen dager av gangen.

Forsterke rampete Robins bølleadferd

Når Robin lærer å mase, klage og bølle seg til viljen sin, forsterkes naturligvis bølleadferden. Problemet forsvinner i et korttidsperspektiv, men økes i et langtidsperspektiv.

Tar vi en tur innom Robins klasserom, finner vi ganske sikkert en mengde slike forsterkere.

Se for deg Robin, som går i 9. klasse, og i dag har han et selvgodt smil om munnen, er rappkjeftet, ja, rett og slett uforskammet og ufordragelig. Han har latt praten gå med en medelev selv om du allerede to ganger har bedt ham holde opp. Du skynder deg bort til pulten der han sitter og blir stående noen sekunder før han avslutter samtalen med sidekameraten. Han kikker opp på deg og sier: “Du igjen?”
Du sier: “Nå er jeg lei av pratinga deres. Nå vil jeg at du snur deg rundt og jobber.”

Robin ser opp: “F… ta deg!”

Du ser rødt! Det var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Nok! Slutt!

“Nå holder det, unge mann! Jeg tolererer ikke slik språkbruk her i klasserommet! Pakk sakene og gå ut fra klasserommet med en gang. Du går opp til rektor!”

Robin reiser seg nølende idet han mottar klassens oppmerksomhet og slentrer triumferende mot døra.

Nå har du virkelig satt ham på plass, satt en sluttstrek for bølleadferden. Eller har du?

Flere forsterkningstabber

Du har tvert imot vært en katalysator for det motsatte. At du nå er herre over situasjonen, er nok noe du bare tror, for her er det Robin som ruler. Bare se på lista over belønningen Robin fikk i din time:

Hvem valgte tidspunktet?
Hvem valgte stedet?
Hvem valgte offeret?
Hvem valgte språkbruken?
Hvem kunne lett forutse utfallet av slik språkbruk?
Hvem brukte språket for å få ønsket utfall?
Hvem fikk deg til å miste roen og kontrollen?
Hvem kom seg ut av klasserommet?
Hvem fikk bekreftelse fra klassen idet han gikk ut?
Hvem er nå uten oppsyn i korridorene?
Det var mye makt i slik bannskap! Du kan ikke gi Robin så mye makt uten å forvente at han benytter seg av den.
På kontoret til rektor får han en skjennepreken, og han slipper være på time den neste halvtimen. Dagen etter er han kry som en hane.
Det er en myte at når det oppstår alvorlige disiplinproblemer, så kan gjentatte besøk på rektors kontor fikse problemet.

Fokus på klasserommet

Har du ikke en strategiplan for disiplinproblemer, skjer det sjelden noen endring. Nøyaktig hva vil du si til en elev som har tråkket langt over streken? Lærte du spesifikke strategier på Lærerskolen eller på PPU-studiet? Har du fått opplæring og veiledning på skolen din? Fikk du mulighet til å øve på strategiene til de satt?

Sannsynligvis ikke. Hvis du fikk slik opplæring, er det i så fall unikt! Fortell gjerne om din erfaring og kompetanse i kommentarfeltet 😉 Nesten enhver ny lærer har i beste fall bare en vag fornemmelse for hva en skal gjøre, men strander tidlig i konfrontasjonen på grunn av mangel på kompetanse på området.

Robin har ikke noen vag fornemmelse, for han vet hvordan det skal gjøres. I eksempelet over, gikk læreren rett i rampete Robins lærerfelle. Læreren slukte agnet. Game over!

Lynraskt spill

Å håndtere lignende provokasjoner i klasserommet, krever at du er rask og vet hva du skal gjøre. Spillet er tapt på bakgrunn av lærerens umiddelbare reaksjon på Robins provokasjon. Det er over i løpet av sekunder. Og inntil læreren lærer hvordan en slik situasjon skal håndteres, vil læreren bite på kroken hver gang. Rektors kontor kan ikke hjelpe deg. Biter du på i dag, kommer du til å bite på i morgen også.

Du må MENE ALVOR

Ettersom de fleste disiplinproblemer begynner i klasserommet, må tiltakene begynne nettopp der. Læreren er den første forsvarslinje mot elevprovokasjoner. Går det ad undas med lærerens forsvarstaktikk, spinner situasjonen ut av kontroll, og små problemer kan fort bli unødvendig store, de havner hos rektor og i utallige foreldresamtaler som suger saften ut av deg. Lærere som tilegner seg strategier for håndtering av slik atferd, går aldri i verbalt og emosjonelt strupetak på eleven, blir ikke sint, men samtidig får de det som de vil. Husk at i det øyeblikket du sender en elev til rektor eller inspektør, så forkynner du til alle rundt deg det faktum at du ikke makter å håndtere situasjonen.

Spørsmålet er; hvilke strategier trenger man for hånden for å mene alvor og få det slik man vil?

For det første, må slike strategier innøves. Sjelden, eller aldri, kan man stikke innom et noen dager langt kurs der du hører på en inspirerende foredragsholder og kikker gjennom noen titalls PowerPoint-bilder, for deretter å forvente og klare det. Nei, man må innøve ferdighetene til de sitter. Du må opp på beina og gjøre noe gjennom f.eks. rollespill. Så må du inn i reelle klasseromssituasjoner og få kontinuerlig veiledning / coaching gjennom hovedelementene. Det å mene alvor kan læres, her snakker jeg ut fra egen erfaring. Her er seks nøkkelstrategier en må lære seg for å håndtere rampete Robiner.

  1. Beholde roen – dine følelser
  2. Være forutsigbar og konsekvent
  3. Grensesetting – dine handlinger
  4. Kjøre løpet ut
  5. Eliminere tilbakesnakk
  6. Å håndtere det uventede

Er dette noe for deg, så følg med på bloggen, for de neste seks boggpostene kommer til å omhandle nettopp disse strategiene.

5 replies
  1. Rune
    Rune says:

    Hei Hans, du har rett, og når jeg ser listen, har jeg ikke publisert / ferdigstilt “tilbakesnakk”-artikkelen.
    Godt forslag å lage egen kategori på dem. Takk for konstruktiv tilbakemelding.

    Må tenke på hva den kategorien skulle hete for at leserne raskt forstår tematikken. Forslag?

    mvh Rune

    Reply
  2. Anne Røstberg
    Anne Røstberg says:

    Hei Rune!
    Takk for kjempeflotte artikler til inspirasjon i lærerjobben. Jeg er svært enig med deg i ditt syn på disiplin, og nødvendigheten av lærer som leder i klasserommet.
    Skriv videre på bloggen! Anne (med 36 år i yrket)

    Reply
  3. Rune
    Rune says:

    Hei Anne, og beklager det tok så lang tid før jeg godkjente kommentaren! En tilbakemelding som denne fra en lærer med 36 år i yrket, er virkelig en inspirsjon! Takk! Mvh Rune

    Reply

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *