Undervisning som funker: Finne forskjeller og likheter

Diagram Man skulle kanskje tro det er lett å velge en god læringsaktivitet. Utfordringen er å treffe blink uten å måtte prøve og feile på egenhånd i mange år. Min anbefaling er å prøve ut og få dreisen på metoder/strukturer som har støtte i forskning. Det å sammenligne; å identifisere likheter og forskjeller, har forskere påvist er en svært effektiv metode i læringsarbeid (Duncher, 1945 og Gick og Holyoak (1980). I dette innlegget presenteres forslag til hvordan man kan implementere denne arbeidsformen i klasserommet.

Litt teori om sammenligning av forskjeller og likheter

Det å identifisere likheter og forskjeller, har forskning vist å være grunnleggende for all tenkning og læring (Gentner & Markman, 1994).

Gick og Holyoak (1980) viste ved sin forskning at vi kan trekke følgende generelle konklusjoner:

  1. Ved å gi elevene tydelig veiledning i arbeidet med å identifisere likheter og forskjeller, bedres elevenes forståelse og evne til å gjøre nytte av ny kunnskap (Chen, Yanowitz, & Daehler, 1996; Gholson, Smither, Buhrman, & Duncan, 1997 og andre). Det betyr ikke at læringssituasjonen dermed er rigid og lærerstyrt. I flere av studiene som understøtter dette, ble elevene engasjert i selvstryrt diskusjon og selvstudium. Dette gjelder om elevene jobber individuelt, i elevstyrte aktiviteter eller lærerstyrte aktiviteter.
  2. Å identifisere likheter og forskjeller kan gjøres på i alle fall fire effektive måter:
    • Sammenligne
    • Klassifisere
    • Lage metaforer
    • Lage analogier

Å sammenligne

En lærerstyrt sammenligningsoppgave bør være godt strukturert. Her formidler læreren til elevene hva som skal sammenlignes og hvilke karakteristikker som skal sammenlignes. Slik gir strukturen retning på konklusjonen elevene kommer til å trekke. Derfor bør en slik tilnærming benyttes når målet er at alle elevene skal tilegne seg generell forståelse for de samme likhetstrekkene. Her er et eksempel tatt fra egen praksis.

I historiefaget ønsker jeg at elevene skal få dypere forståelse for endringer i kvinnerollen i U.S.A. I begynnelsen av temaet, tar elevene flere viktige førstedamer (First Ladies) som f.eks. Martha Washington, Mary T. Lincoln, Florence Kling Harding, Anna Eleanor Roosevelt, Mamie Eisenhower og Hillary Rodham Clinton ved å hente informasjon websiden til Det Hvite Hus og annet oppslagsmateriale. Elevene får i oppgave å sammenligne disse kvinnene ut fra følgende karakteristikker: Bakgrunn, hovedansvar som førstedamer, og det de fikk ros for i ettertid. Etter en elevpresentasjon i klassen over det de fant ut, var elevene enig i at de hadde fått et større perspektiv på kvinnenes rolleendring i det amerikanske samfunnet.

I en mer elevstyrt sammenligningsoppgave, velger elevene selv karakteristikkene som skal sammenlignes, eller elevene kan velge både innholdet og karakteristikkene. For eksempel, i arbeid med folkeeventyr, skal elevene velge ut to folkeeventyr som de er kjent med fra før. Elevene gjøres kjent med sjangerkjennetegn for eventyr som f.eks. universelt tema, moral, hovedpersoner, gjentagende mønster, forteller og synsvinkel osv. Så bes de sammenligne eventyrene med utgangspunkt i sjangerkjennetegnene. I sluttproduktet må elevene kunne gjøre rede for både eventyrene i seg selv og hva de lærte om litterære kjennetegn på folkeeventyr.

Grafiske organisatorer i sammenligningsoppgaver

Venn-diagrammet er en velkjent grafisk organisator i sammenligningsarbeid. Man kan også benytte et skjematisk oppsett. Venn-diagrammet består av to overlappende sirkler der forskjellene skrives inn i de to separate feltene, mens likhetene føres i det overlappende feltet, som på illustrasjonen over brukt i 2. klasse.

Å klassifisere

Selvsagt er det å identifisere likheter og forskjeller ikke bare særegent for sammenligningsoppgaver, men likeså for klassifisering. For å klassifisere går ut på å organisere ulike elementer i tilhørighetsgrupper der de har fellestrekk. En viktig egenskap i dette arbeidet er dermed å finne reglene som styrer gruppetilhørighet.

I en lærerstyrt klassifiseringsoppgave får elevene elementene som skal klassifiseres og kategoriene de skal puttes inn i. Her gjelder det rett og slett å putte rett element i rett kategori. I kroppsøvingsfaget får, f.eks. elevene utdelt en liste over alle grenene i sommer-O.L. De får over litt tid se klipp fra ulike grener. Elevene skal etter hvert plassere de ulike grenene i følgende kategorier: 1 Grener med hovedvekt på styrke og leddutslag. 2. Grener med hovedvekt på presisjon og nøyaktighet. 3. Grener som krever like mye styrke/leddutslag og presisjon. Elevene blir til slutt spurt om å redgjøre for hvordan de kategoriserte de ulike grenene.

Følgende er et eksempel på en mer elevstyrt klassifiseringsoppgave der eleven får tildelt stoffet som skal arbeides med, mens eleven selv lager kategoriene: I norskfaget har elevene i 10. trinn lest en bok i måneden dette skoleåret. Som en kulminerende aktivitet, går de sammen i par og lager en liste over så mange hovedpersoner de kan huske fra bøkene de har lest. Så bes de klassifisere dem i kategorier som de selv velger. De må unngå kategorier som kjønn, nasjonalitet og andre, i denne sammenhengen, åpenbart meningsløse kategorier. Kategoriene må si noe om elevenes forståelse av hvordan hovedpersonene utvikler seg i fortellingen. Når de har gjort det, må de omorganisere hovedpersonene i andre og nye kategorier. Til slutt må paret finne et annet par å diskutere arbeidet med.

Metaforer

For å kunne lage metaforer, trenger man å forstå at metaforens to elementer er bundet sammen på en abstrakt måte. For eksempel: “Kjærlighet er en rose”, er en metafor. På overflaten, har kjærlighet og rose ikke noe innlysende gjensidig forhold. På et abstrakt nivå, derimot, kan de ha mange sammenhenger:

Litterært: Rosen har en nydelig duft og er fløyelsmyk å ta på, men om du rører tornene, stikker du deg.

Abstrakt: Noe er hærlig og du vil gå nærmere, men om du kommer for nært, kan du bli såret.

Bokstavlig: Kjærlighet gjør deg lykkelig, men personen du elsker kan komme til å såre deg.

Her ser vi at det er først på det abstrakte nivået kjærlighet og rose har en klar sammenheng. Derfor bør læringsaktiviteter som involverer metaforen alltid heves til et abstrakt relasjonsnivå mellom de ulike elementene i metaforen. I en lærerstyrt tilnærming, kan læreren presentere det første elementet i en metafor og den abstrakte sammenhengen. Dette grunnlaget fungerer som et stillas elevene kan bygge videre på. Ønsker man en elevstyrt tilnærming, kan man gi elevene det første elementet, be elevene finne det andre og deretter beskrive den abstrakte sammenhengen.

Analogier

Akkurat som metaforer, hjelper analogier oss til å se hvordan noe som umiddelbart kan virke forskjellig faktisk har noe til felles. Dette vil øke vår forståelse av ny informasjon. Analogier har ofte mønsteret: A er for B som C er for D. For eksempel: “Varm er for kald som som natt er for dag.” Her blir kald og dag motsetninger akkurat som varm og natt er det.

Analogien er en inføkt måte å finne forskjeller og likheter på i og med at de handler om å identifisere sammenhenger mellom andre sammenhenger.

Her er et eksempel fra naturfaget:

Læreren gir klassen følgende analogi: “Termometeret er for temperaturen som odometere er for avstand”.

Læreren ber elevene forklare på hvilken måte forholdet mellom termometeret og temperaturen likner forholdet mellom odometeret og avstand. Man kan også kun gi elevene tre av elementene og be elevene finne det fjerde før eleven oppsummerer med å foklare forholdene.

Her er noen flere analogier som ble gitt som repetisjonsøvelser før en eventuell muntlig eksamen i naturfag i 10. trinn:

  • Oksygen er for mennesker som karbondioksyd er for planter
  • Kjernen er for jordkloden som nukleus er for atomet
  • Frekvens er for lyd som amper er for elektrisitet
  • Newton er for kraft og bevegelse som Bernouli er for trykk

I en mer elevstyrt tilrettelegging, kan læreren kun oppgi et element slik som i litteratureksempelet under:

Bjørnstjerne Bjørnson er for diktning som ___________ er for ___________.
______ er for ______ i romanen______ som _______ er for “Et dukkehjem”.

Inspirasjon hentet fra boka: Classroom Instruction that works: Research-based strategies for Increasing Student Achievement.

1 reply
  1. Rune
    Rune says:

    Fikk en anbefaling på en bok på dette temaet av rektoren ved skolen jeg er ansatt, og kikket gjennom boken forfattet av Robert Marzano (2003); What works in schools – translating research into action, og særlig da s. 80 og 82.
    Boken er en syntese av all forsking som er gjort på undervisningsmetodikk, på klasseromsledelse, på skole-hjem samarbeid, og på disiplin de siste 5 – 10 år. (Denne burde vært pensum på ped-studer!)
    “Identifying similarities and differences” er nummer 1,
    “Summarizing and note taking” er nummer 2
    “Reinforcing effort and providing recognition” er nummer 3
    “Homework and practice” er nummer 4, og
    “Nonlinguistic representations” kommer som nummer 5.

    Reply

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *