Klasseromsledelse: Rutiner i klasserommet

Skal man få god flyt i klasseromsmaskineriet der minimalt med tid kastes bort, trenger man å etablere gode rutiner. Hver rutine må nøye innlæres helt i begynnelsen av året, noe som er tidkrevende, men som man får mangedoblet tilbake resten av skoleåret. Et viktig overlevelseskriterium for lærer og elever er at nødvendige prosedyrer må innarbeides som rutiner. Få rutinene på plass fra starten av året eller slit med dem hele året. I dette innlegget presenteres noen forslag til arbeidet med rutiner i klasserommet.

To hovedkategorier regler

Rutiner er et langt mere omfattende begrep enn en liste med forbud. Man kan med fordel dele regler/rutiner inn i to hovedkategorier: Generelle regler og spesielle prosedyrer.

Generelle regler
Generelle regler er ganske vide klasseromsregler for forventet atferd og fungerer best om de har en positiv klang fremfor en negativ forbudsfremtoning. Et typisk eksempl på en slik regel kan være: “Vi behandler hverandre med respekt”. Det er i tillegg en fordel å begrense klassereglene til noen få, mellom 4-7 stykker. Elevene bør gjerne tas med på en prosess der de får komme med forslag og ha en diskusjon rundt dem. Slik skapes et større eierskap til egne regler. Veldig viktig er det at du kun lager regler du faktisk er villig til å håndheve. Gjør formuleringen tydelig og enkel å forstå. De bør henges opp i klasserommet. I tillegg til skolens eget reglement, vil disse reglene fungere som klassens rettningslinjer for forventet atferd og gi uttrykk for det verdigrunnlaget læringsfellesskapet klassen styres etter.

Spesielle prosedyrer
Spesielle prosedyrer forteller elevene hvordan noe skal gjøres. Og dersom slike prosedyrer skal være til å leve med, må de bli rutiner. Når rutinen automatiseres, kan handlingen utføres raskt og korrekt bare ved at læreren gir en enkel beskjed. For å unngå at ferske lærere bruker kostbar tid på å utarbeide viktige prosedyrer, kan det være lurt av skolen å opprette en digital prosedyrebank hvor man kan hente ideer og erfaringer fra mer erfarne lærere.

Å etablere rutiner

Til tross for at å lære elevene gode rutiner er svært tidkrevende, forblir rutiner et av de viktigste tidsbesparende håndgrep en lærer kan ta. For hver gang læreren vil at klassen skal gjøre noe som en gruppe, reduserer godt innarbeidede rutiner både stress og arbeidsmengde. Jeg kan garantere at om du invisterer tid i begynnelsen av skoleåret på å innarbeide viktige rutiner i klasserommet, vil du spare inn den tiden mangedobblet resten av skoleåret. Mye litteratur jeg har lest om rutiner og prosedyrer i klasserommet samt egen erfaring, indikerer at lærere som lykkes med et godt klasseromsmaskineri ofte bruker de to første ukene til innkjøring og rutinelæring. Det viser seg at om man dropper et slikt tiltak i begynnelsen av året, blir man å kinne på de samme tingene om og om igjen resten av året. Å hanke inn det forsømte rutinemessig, er alltid svært vanskelig.

En annen erfaring og observasjon jeg har gjort meg, viser at dess eldre elevene er, dess mindre tid brukes på innlæring av gode rutiner. For man tenker de kan det ut og inn. Og lærere i ungdomsskolen og videregående er ofte av den oppfatning at slikt burde elevene allerede ha lært. Samtidig mener de at de ikke har tid til å bruke et par uker på rutineinnlæring, for da vil de aldri klare å ta igjen det faglige. Derfor er nok dessverre innlæring av rutiner et av de mest forsømte kapitler, særlig i videregående skole.

Hva kan jeg slippe unna med?

At elever på u-trinnet og vgs vet hvordan man bør oppføre seg, er det nok i de fleste tilfeller ingen tvil om. Men det hjelper lite når spørsmålet de stiller seg selv er: “Behøver jeg?”
Man skal ikke ha vært mye i skolen før man ser at elever oppfører seg ulikt fra lærer til lærer, for de tilpasser sin atferd til standardene til den enkelte lærer. Om en lærer tillater småprat på gruppene og læreren de har neste time ikke tillater det, så blir det mye sløving og naboprat i den ene timen og lite av det i den andre.

Man kan si det som Dr. Fred Jones i Positive Classroom Discipline: “Standardene i ethvert klasserom defineres av det eleven kan slippe unna med å gjøre.”

Kjør et preventivt løp

Tar læreren seg ikke tid til å innarbeide sine regler, rutiner og standarder, får de servert det elevene vil.

Ønsker man å lykkes med et godt smurt klasseromsmaskineri, er det helt nødvendig å bruke tilstrekkelig tid på rutineinnlæring i begynnelsen av skoleåret. Dette er å være proaktiv, noe som lønner seg. Vil man slite hele året med kinning, er den reaktive metode selvsagt å anbefale…

Lettere med høye standarder enn lave

Øv til det sitter! Noen klassiske problemer vil du selvsagt møte på. Det man må forstå, er betydningen av hvem som får gi forsterkingen. Og ikke minst at bekreftelse og forsterking fra medelever ofte er roten til uønsket atferd. En elev kommer for eksempel med en slengbemerkning, resten ler, og vips så er eleven ikledd klovnerollen. Som lærer blir det tøft å sette en stopper for en slik dynamikk i klassen så lenge slik atferd får positiv forsterking fra medelever. De kommer til å oppmuntre gjentakelse av forstyrrende atferd kjappere enn du klarer å stoppe det. DERFOR må du skaffe deg eneretten til slik forsterking.

Hvordan skaffe deg eneretten til forsterking?

Det er i alle fall noen ting som absolutt IKKE fungerer. Masing, trusler og straff vil kun virke mot sin hensikt. Det som garantert kommer til å fungere er ØVELSE, mer ØVELSE og enda mer ØVELSE. Øv helt til det fungerer som det skal, til rutinen sitter. Øv fram til det mestres helt og fullt. For etter hvert som dere øver, vil du se at det oppstår en forunderlig forandring blandt “oppviglerens” medelever! Fremfor å applaudere fjasete oppførsel som ødelegger for innlæring av en viktig rutine, vil de til slutt bli utrolig lei, irritert og utålmodig med han som alltid tuller…og etter hvert når han tyr til ødeleggende atferd, så sender de drepende blikk, og i de aller fleste tilfellene oppfatter han at det plutselig ikke er så kult å tøyse og sløve, og dermed har du lykkes i å få alle på din side. Ønsker man for eksempel å lære elevene en rutine på at når de går fra klassrommet til mediateket/biblioteket, skal de gå rolig og være helt stille i gangene på veien dit. Når øvelse er blitt mestring, for du har tatt monopol på forsterkning, vil elevene forstå at du stille betyr stille, og når du gir en beskjed, så mener du alvor. Den første rutinen er som regel den vanskeligste å få til. Men etter hvert som elevene skjønner at det blir som du har sagt, går det langt lettere å etablere resten av rutinene.

Utslitte foreldre og late unger

Noen foreldre gjør alt husarbeidet. De vasker, gjør rent, tar oppvasken, lager middag og andre måltider, smører nistepakka, rydder rommene til ungene og plukker opp ting dagen lang. Det de får igjen for strevet er å bli utslitt ved å ha tjenerrollen for sine ellers så late medbeboere. Man skulle kanskje tro at ved at man tar på seg denne evige tjenerrollen ville gjøre barna uselviske og hjelpevillige. Men der tar man ganske så feil! Det lærer dem tvert imot opp til å forvente mye av andre mens de ikke gir noe av seg selv. I det korte løp kan det ofte virke letter å bare gjøre jobben sjøl fremfor å pushe ungene til å gjøre hjemmearbeid, men i det lange løp vil det garantert straffe seg – du kommer til å slite deg helt ut. Å plukke opp etter barnet ditt nå synes kanskje lett, men å plukke opp etter de i all evighet…

Å være til nytte

Skal man som foreldre lykkes, må man trene barnet til å hjelp til slik at han/hun får en følelse av at hennes hjelp trengs og er viktig. Gode lærere gjør det samme. Et system der barn verken blir spurt om å hjelpe til eller ikke forventes å bidra til fellesskapet, vil føle seg som tredje mann på hjulet – det er ikke bruk for deres hjelp. Derfor trenger alle å få en oppgave som bidrar til fellesskapets beste. De trenger å få en følelse av stolthet over å utføre en viktig og nødvendig oppgave.

Ordenselevkonseptet: Aldri gjør noe for elever som de utmerket godt kan gjør selv.

Gode lærere er ofte også gode organisatorer. De vet å delegere arbeid. I klasserommet er det en rekke rutineoppgaver som må utføres daglig, og her gjelder det for læreren å delegere. Lærerens arbeid er så altomfattende og komplisert at det er helt nødvendig å dele byrden med elevene. En tommelfingerregel for slike ordenselevlignende arbeid er: “Aldri gjør noe for elever som de utmerket godt kan gjør selv.”