Ved min ungdomsskolelærers føtter

tjentland-brynjulf-roligheden-ungdomsskole-tromoy

Tjentland

Med god grunn har jeg kommet til konklusjonen at min klassestyrers personlige egenskaper, kompetanse, elevkontakt og ikke minst grep om å drive klasseledelse og undervisning var en braksuksess! Min tid (1983-86) ved Tromøy Ungdomsskole / Roligheden skole var i stor grad preget av positive opplevelser både sosialt og faglig, med innslag av det humoristiske og militante. I dag, med en porsjon større selvinnsikt og ikke minst med egne lærerbriller på, har jeg lenge vært nysgjerrig på hvordan han fikk det til. Jeg kontaktet liksågodt Tjentland (gikk bare på etternavn den gang) og spurte ham. Responsen inneholdt interessante strøtanker om klasseromsledelse, og de vil jeg dele med deg her på lærerprat/teachertalk (med tillatelse:)

Strøtanker om klasseromsledelse

Her kan du lese noen strøtanker fra Tjentland over momenter han mener vi må ha i bakhodet for å være en god leder i klasserommet. Tipsene kommer fra en lærer med mange års erfaring i skolen, og, slik jeg har erfart det, er min u-skolelærer en som virkelig har fått det til, og dermed vel verd å lytte til.

Mild og myndig

– Læreren er lederen i klasserommet, sjefen, men skal ikke være skremmende. “Mild og myndig” er et ordtak jeg ofte følger. Han føyer til at han nok styrte mer etter den “militære straffelov” i min tid (83-86), og at det er slik at nye tider krever nye virkemidler.

Ivareta elevens integritet

– Dårlig oppførsel diskuteres ikke med eleven i klasserommet. Jeg tar eleven ut av klasserommet og konfronterer eleven med det hun/han har gjort. Konfrontasjonen må være godt belagt, men har jeg tatt feil, må jeg beklage. Jeg merker tydelig at dagens elever tilhører “forhandlingsgenerasjonen”…. “Er det så nøye………?”. Jo, det er det.

Krav er en kjærlighetserklæring

– For å skape et godt læringsmiljø, må læreren være godt faglig kvalifisert og engasjert. Engasjement er viktig både mht. fag og elever: Det at det blir stilt krav til elevene, må de bli oppfordret til å se på som en “kjærlighetserklæring”, men kravene må avpasses individuelt (støtte vs krav).

– Ellers er det tre ord jeg liker: Motivasjon, konsentrasjon og repetisjon (tren tanken).

Skryt!

– Samarbeid med hjemmet er viktig, og det å ta en telefon for å skryte av eleven tar ikke mange minutter, men for en virkning!

Tjentland forteller at flere ungdommer enn tidligere kommer fra oppløste hjem. I en klasse han hadde for ikke lenge siden, var 12 av 22 fra oppløste hjem. For de fleste går det greit, men noen har nok “en tyngre bør” i ryggsekken.

Elevsamtalen for tillitt og selvfølelse

– Elevsamtalen er et viktig instrument å bruke for å oppnå tillit hos elevene. I skolen blir det jo nødvendigvis lagt mye vekt på det som vi mestrer/klarer/gjør, men hvordan er det med selvfølelsen hos de som ikke er så ” skoleflinke”? Jeg prøver å oppmuntre ungdommene til å yte sitt beste og anerkjenne dem for det. Dessuten kan jeg stille “åpne” spørsmål som: “Når føler du deg på ditt beste….?” Eleven kan da komme innom andre områder enn skole. Dette for å styrke selvfølelsen.

– Fysisk fostring/kosthold er en ting som jeg tar opp både i elevsamtale og foreldrekonferanser. Frokost er fremdeles lurt.

Humor for godt miljø

– Humor i klasserommet opplever jeg som nyttig for å skape et godt miljø. Vi må bare huske å skille mellom sunn humor (galgenhumor, komikk, selvironi) og usunn humor (ironi, satire, sarkasme). Le med, og ikke av.

Tjentland runder av strøtankene med å si at vi nok har vært igjennom en periode med for mye frihet, slik at pendelen nå er i ferd med å svinge “i min retning”.

Takk for nyttige strøtanker, Tjentland! Ønsker også deg lykke til videre!

2 replies
  1. Sunde
    Sunde says:

    Det var nyttige og selvfølgelige tanker fra Tjentland. Gikk ikke lang tid før man fant ut at det handler om å kontrollere eller bli spist. Etterhvert har jeg oppdaget at det ikke bare handler om sultne elever, men også sultne foreldre som trenger en syndebukk samt udugelig ledelse som mangler lederkunnskaper og ikke gir personalet den tilliten yrket etter min mening krever. Pendelen er på vei tilbake, HELDIGVIS, begynner å bli drittlei av å få kjeft for pedagogikk som er helt selvfølgelig og nødvendig i dagens skole. Får bare håpe at Utdanningsforbundet handler før rekruteringen stopper helt opp.

    Reply
  2. Rune
    Rune says:

    Takk for interessant kommentar. Man skal ikke ha vært lenge i skolen før man opplever hvor skoen trykker. Ut fra det du skriver er det tydelig at frustrasjonen og irritasjonen er stor over lærerrollen og lærermandatet slik den er per i dag. Lykke til videre!

    Reply

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *