Klasseromsledelse: Hvordan kan du skape gode relasjoner til hver enkelt elev?

Noe av det viktigste en lærer kan gjøre, er å styrke elevens selvbilde og klassens repertoar av konstruktive ferdigheter. Et svært betydningsfullt virkemiddel for å få dette til, er at du har vist at du “ser” eleven, bryr deg om og viser omsorg. Dette gjør at læreren stilles overfor store krav når det gjelder kunnskap, kreativitet og oppfinnsomhet. Et temahefte skrevet av Målfrid Lønning Strand (Pedlex Norsk Skoleinformasjon, 2000) løfter fram gode, konkrete tiltak enhver lærer stadig trenger å minnes på. De er så gode og anvendelige at jeg presenterer noen av dem her.

Øyekontakt

Selv-verdet styrkes når vi blir sett. Blir man oversett, gir det på den andre siden sterke opplevelser av ikke å bety noe. Det kan lett oppleves krenkende å bli oversett. Derfor er øyekontakten mellom lærer og elev så verdifull.

Det er svært viktig å alltid være bevisst hvordan øyekontakten brukes. Det krever egentlig lite ekstra tid fra lærerens side. Og effekten kan man ikke være uten. Ofte må man være svært bevisst å kjempe for å snu trenden der øyekontakt oftest brukes til irettesettelse. Istedenfor bør øyekontakt oftest bli et middel til å framheve det som er bra, og til å skape et positivt jeg-du forhold. Dette er med på å styrke elevens selvbilde, for den som ser meg, liker meg, og den læreren som ser eleven har skapt et godt utgangspunkt for læring. Et smil, et blunk, et nikk eller lett berøring kan være med på å tilkjennegi at “jeg ser deg”. Her er flere tips.

Å lykkes

Å oppleve at man lykkes, er viktig for alle mennesker. Når lærere og medelever gir bekreftelse på at han eller hun lykkes, øker til gjengjeld lysten og motivasjonen for læringsarbeid. Derfor er det viktig for hver enkelt å ha realistiske mål og oppgaver som kan mestres!

Bruk elevens navn

Det gjør godt når andre bruker ens navn fremfor “du”. De fleste vil oppleve det positivt å høre sitt navn, og kanskje merkes det aller best hos dem som har dårlig selvbilde. Alle elevene bør høre navnet sitt nevnt på en positiv måte hver dag.

Berøring

I følge Strand, bør man i størst mulig grad benytte berøring til å bekrefte det som er bra, ikke bare som en irettesettelse.

Positiv forsterking

Bandura har påvist at å forsterke ønsket atferd med ros og anerkjennelse, har god virkning. Albert Bandura, mest kjent for sin teori om sosial læring, har videreutviklet teorien om personens forventninger om å mestre, basert på prinsippene fra sosial læringsteori.

Sosial binding

Sosial binding kan sies å være den sterke virkningen det har på oss selv og andre når vi uttrykker en mening eller et ønske når andre hører på. Bindingene vil forsterkes dersom tilhørerne er betydningsfulle for eleven. Det vil få stor betydning for utviklingen av et positivt miljø i klassen at eleven kan markere seg på denne måten.

Selektiv omtanke

Å vite at noen andre tenker på deg, gir deg et signal om at du er verdifull og at noen bryr seg om deg. Du viser selektiv omtanke ved å fortelle en elev at du har tenkt på ham eller henne.

Positiv profilering og positiv omtale

Positiv profilering skjer når du framhever elevens positive trekk mens medelever hører på. Med positiv omtale mener vi at vi snakker positivt om en elev som ikke er til stede.

Å være til hjelp

Å kunne hjelpe læreren er av stor betydning for hver enkelt elev. Det gir eleven en bekreftelse på at hun eller han er betydningsfull.

Signalisere kjennskap til elevens hjemmemiljø

Det kan skje ved at du for eksempel nevner at du så far på butikken eller mor på busstoppet.

Gi anerkjennelse mens andre hører på

Å få ros mens andre hører på, har alltid positiv effekt. Det er derfor viktig å gi mye ros. Men det må ikke være påklistret ros uten noen sammenheng. Slik anerkjennelse må knyttes naturlig til situasjoner som oppstår og man må være ærlig, konkret og presis.

Korrigering eller irettesettelse gis om mulig på tomannshånd

Å få skjenn mens andre hører på, fører til at barnet blir såret og ille berørt. Vi som voksne vet nok av egen erfaring hvor krenkende det kan oppleves å bli irettesatt når andre er tilhørere. å såre barn på denne måten ødelegger ofte et tillitsforhold som det kan ta lang tid å bygge opp igjen, og i noen tilfeller kan det ta år. Samtidig vekker slike situasjoner trass.

Situasjonen er en helt annen når man snakker sammen alene. Da er det langt lettere å få irettesettelsen til å få et positivt utfall, fordi dere får tid til å inngå en avtale om hva som må til for å unngå at negativ atferd gjentar seg. Når du først viser at du liker og har tro på eleven, og når korreksjon gis på tomannshånd, blir den også akseptert på en positiv måte.

Elevsamtale

Systematiske elevsamtaler er en god måte å holde kontakten med hver enkelt elev på. Tar man seg tid til slike samtaler, vil man oppdage at det er meget nyttig tidsbruk.

Bygg gode relasjoner i “fredstid”

Benytter man seg av slike ideer, vil man bygge seg opp en sosial kapital det er godt å kunne tære på i magrere tider. Systematisk arbeid over lengre tid er nødvendig for å bygge gode relasjoner, og man må satse i fredstid. Det er viktig å smøre seg med en porsjon tålmodighet, for du ser kanskje ikke utbyttet med det samme.

Strand kan fortelle at i følge sosial balanseteori vil lærerens gode relasjon til hver enkelt elev på sikt også føre til gode relasjoner mellom elevene i klassen (Heiders balanseteori). En viktig lederegenskap er derfor å ha langsiktige perspektiver, konkluderer Strand.