Klasseromsledelse – utnytt nærhet

God klasseromsledelse bør føre til økt læringsutbyte for alle. Det innebærer en disiplinerende faktor som får elevene til å kutte nabosnakk og sløving. Istedenfor skal de være aktive og konsentrerte. I tillegg er motivasjon helt avgjørende. Man må gi elevene en grunn til å arbeide godt og samvittighetsfullt. Et viktig redskap i den disiplinerende klasseromsledelsen er lærerens nærhet til elevene. Den fysiske avstanden til læreren i klasserommet, har stor innflytelse for hvorvidt elevene arbeider konsentrert, eller om de sløver. Her får du noen tips til hvordan dette gjøres, inkludert forslag til pultorganisering.

Når læreren står i nærheten av deg, er det skjerpings. Om du ikke arbeider, later du i alle fall raskt som om du holder på med noe fornuftig. Men når læreren befinner seg i andre enden av klasserommet, blir historien en ganske annen. Dess nærmere læreren er, dess mindre sløving er det. Og dess lengre unna læreren er, dess større sannsynlighet er det for at du later deg.

Nærhet og klasseromsvandring

Å stadig forflytte seg rundt om i klasserommet er et særdeles viktig, forebyggende grep for å få elevene til å holde fokus. En naiv tilskuer ville nok nærmest beskrive lærerens aktivitet som “å ikke gjøre noe”. En observatør ville legge merke til at læreren innimellom lener seg fram for å kikke på arbeidet noen holder på med eller hjelpe litt. Å påvirke hele klassens konsentrasjon om arbeidet, kan man gjøre ved simpelthen å bevege seg rundt omkring. Etter bare noen få timers undervisningserfaring, oppdager man at enhver elev har et innebygd program i hodet som hele tiden spør om “kysten er klar”. Programmet holder alltid oversiktet over hvor langt unna læreren er, i hvilken retning læreren retter sin oppmerksomhet og om læreren er opptatt.

En kan tenke seg sirkelsoner rundt læreren, og om man bruker trafikklysets symbolfarger, har vi den røde sonen i en sirkel med radius på rundt 2,5 m. Elever innenfor den røde sonen roer seg, de konkluderer med at å sløve her ville være veldig dumt. Svært få problemer oppstår i den røde sonen.

Utenfor den røde sirkelsonen, er den gule, som strekker seg rundt to meter til i radius. Her oppfører elevene seg omtrent som i den røde sonen så lenge læreren er vendt mot dem. Men om læreren skulle bli opptatt med å hjelpe en elev litt for lenge, særlig om ryggen er vendt mot dem, er konklusjonen: Kysten er klar. Da våkner den delen av elevhjernen opp som elsker å sløve og bruke tiden på annet enn læringsaktiviteten.


Illustrasjon: Brian T. Jones

Den grønne sonen er utenfor den gule, klarsignalet for å sette i gang med andre ting. Når elever i den grønne sonen ser at læreren er på den andre siden av rommet, særlig når læreren er opptatt med å veilede enkeltelever eller en gruppe, er konklusjonen klar: “Hvorfor ikke?” Likevel starter ikke elever i den grønne sonen umiddelbart med sløving. Litt planlegging kreves. Når de har oppdaget at kysten er klar, trenger de litt tid for å legge en plan og sende noen blikk for å får noen sammensvorne sløvere. Forestill deg hvor mye sløving det blir bakerst i et klasserom der læreren tilbringer mesteparten av tiden bak et kateter. Tenk hvor lite læringsutbyttet kan bli i løpet av et år på skolebenken med en slik klasseromsledelse.

Derfor må en dyktig klasseromsleder jobbe ut fra et helhetlig klasseperspektiv samtidig som på et individnivå, han må hele tiden endre sonene ved å bevege seg rundt i rommet. Tenk deg noen elever som kikker opp fra arbeidet og ser de har fått grønt sløvelys. Men idet de tenker “kysten er klar” ser læreren på dem og beveger seg i nesten ubemerket i deres retning. Og så er det tilbake til arbeidet. Med bare noen få skritt setter læreren en stopper for elevens impuls til å gli bort fra konsentrasjon om arbeidet.

Enten må du sørge for at du har blikket for hele klassen, eller så har klassen overtaket på deg og forstyrrelser vil komme til å delvis eller helt sabotere læringsmiljøet.

Kamuflert grensesetting

Når det gjelder elever som sløver eller som på andre måter ikke gjør det de skal, er det svært viktig å kamuflere grensesettingen. Du vil at de skal vende konsentrasjonen tilbake til læringsaktiviteten, men du som lærer ønsker du selvsagt ikke å flaue eleven(e) ut foran resten av klassen – du ønsker å bevare elevens integritet.

For eksempel, du tar to elever på fersken i å sløve i timen mens du forklarer noe viktig. Plutselig blir disse to de viktigste i klasserommet. Da kunne du avbryte undervisningen og gi dem muntlig beskjed om å se å følge med. Fremfor å gjøre elevene forlegne, kan du heller benytte deg av en smidigere metode. Uten å avbryte både deg selv og resten av klassen, fortsetter du mens du vender deg mot de to som hvisker og tisker, og beveger deg noen få skritt i deres retning. Nesten uten unntak vil de oppdage hintet og slutte, for elever som sløver, holder stort sett alltid et øye med læreren. Du oppnår øyekontakt med avbryterne. Du fortsetter å snakke, men nå også rett mot dem mens du tar et par skritt til i samme retning. Så, ta noen sekunders pause, så fortsetter du mens du snur deg med et panorerende blikk over klassen som om ikke noe spesielt dramatisk hadde skjedd. Når du har beveget deg noen skritt bortover, og du lar blikket sveipe over klassen igjen, sørg for et lite ekstra sekunds øyekontakt med de som forstyrret. Slik minner du dem om at du ikke har glemt dem. For en erfaren lærer, skjer alt dette på noen få sekunder, nesten som en beinmargsrefleks. Men når du er fersk i faget, husk alltid å jobbe mot hele klassen. Du inntar nesten en rolle som en fårehund som passer på at saueflokken.

Å benytte kroppsspråk istedenfor stadige verbale henvendelser, gjør at du kamuflerer disiplineringen og på den måten beskytter elevene fra unødvendig negativ oppmerksomhet i form av forlegenhet. Når du beskytter elevene, vil de gi deg større spillerom. På den andre siden, om du flauer dem ut, vil de ønske hevn.

Plassering av pulter og møbler må fremme mobilitet

Et av de aller første elementene i klasseromstruktur, er plassering av pultene og andre møbler. Det er viktig å finne en løsning som gjør det lett å forflytte seg og dermed ivareta nærhetsprinsippet. Målet er å kunne jobbe mot hele gruppen og ikke bare noen få, og det på færrest mullig steg og kortest mulig tid.

Kateteret kan med fordel flyttes til siden i et hjørne istedenfor rett framfor tavla. Elevene kan da komme litt nærmere, og ikke minst reduserer du din avstand til alle.

Når det gjeldet pultplassering, må en ting få topp prioritet; nemlig å skape gangbare veier i klasserommet. Både lærere og elever må kunne bevege seg raskt til de ulike fasilitetene i klasserommet uten å dunke borti pulter, sekker og medelever.

Dersom læreren f.eks. har en veilederfunksjon i en time der elevene følger individuelle arbeidsplaner, må man ha oversikt over klassen, og man ønsker å holde et øye med arbeidet til den enkelte ved å sveipe stille og nesten ubemerket gjennom klasserommet. Det er ønskelig å kunne se hva eleven har skrevet. Da kan man normalt maksimalt se arbeidet til to elever til hver side. Det må derfor være et av kriteriene når du plasserer pultene.

Jeg har hatt god erfaring med den en kan kalle en indre løkke. Som illustrert på figuren under, ser du at man da har kortest mulig vei til alle elevene. Men en slik organisering, vil svært få være i “den grønne sonen” særlig lenge. Løkkeorganiseringen sørger for at du unngår å måtte plassere deg i klasserommets ytterligheter, og kan istedenfor med noen få skritt observere og veilede.


En indre løkkegang

Men må regne med å bruke en del til på å flytte rundt på pultene flere ganger inntil man klarer å tilpasse plasseringen til klasserommet.

Dersom man ønsker å ha et cooperativt klasserom med en gruppeinndelig på fire, er også en indre løkke å foretrekke. Har man et avlangt, rektangulært rom, vil mange være i den grønne sonen hvis kortveggen er fremme i klasserommet. Derfor bør heller langveggen ha den funksjonen. Det betyr i mange sammenhenger at tavla må flyttes. Når du har plassert pultene, gå rundt i rommet for å sjekke at du kan nå hver elev uten vansker, tell gjerne antall steg.

(Hovedkilde: Fred Jones, “Tools for Teaching”, Robert J. Marzano, “Dimensions of Learning” og Kagan, “Cooperative Learning”) Sist revidert: 13. september 2007

* Avvende lært hjelpeløsheet
* Verbale tilbakemeldinger i veiledningsarbeid
* Visualisering mangedobler læringsutbyttet
* Klasseromsledelse – å lære ved å gjøre
* Klasseromsledelse: Å skape motivasjon