Stephen Krashen om fremmedspråkopplæring

Dropp kjedelig grammatikkundervisning og glosepugg. Den anerkjente lingvisten Stephen Krashen, professor ved “University of Southern California”, hevder at språklæring ikke krever inngående opplæring i grammatikkregler og heller ikke kjedelige repetisjonsøvelser. Han mener også at språktilegnelse krever meningsfylt interaksjon i fremmedspråket (L2), det han kaller naturlig kommunikasjon, der en ikke er opptatt av uttrykksformene, men av kommunikative ferdigheter.

Krashens teorier om fremmedspråklæring fremkom på 80-tallet, og er velkjente og akseptert blant forskere og språklærere. Likevel mener jeg vi ser for lite til slik undervisning i skolen. Som tilhenger av Krashens fremmedspråklæringsteori, ønsker jeg å gi en kort beskrivelse av teorien her.

Krashens teori om fremmedspråklæring består hovedsaklig av fem hypoteser:

– the Acquisition-Learning hypothesis
– the Monitor hypothesis
– the Natural Order hypothesis
– the Input hypothesis
– the Affective Filter hypothesis

Acquisition-Learning hypotesen er den mest fundamentale av de fem og samtidig den mest utbredt aksepterte blant språkforskere og lærere.

Krashen fremholder to ulike systemer innenfor fremmedspråklæring: “The acquired system” og “the learned system”. “The acquired system” eller “acquisition” er resultatet av en underbevisst prosess svært lik den prosessen barn gjennomgår når de lærer morsmålet. Det kreves meningsfylt interaksjon i fremmedspråket – naturlig kommunikasjon – der eleven ikke fokuserer på selve ytringene, men på den kommunikative prosessen.

“The learned system” eller “learning” er produktet av formell undervisning som innebærer en bevisst prosess som gir en bevisst kunnskap om språket, for eksempel kunnskap om grammatikk og setningsbygging. I følge Krashen er “learning” mindre viktig enn ‘acquisition”.

“Monitor”- hypotesen forklarer forholdet mellom “acquisition” og “learning” og definerer påvirkningen av den siste på den første. “Monitor-funksjonen” er det praktiske resultatet av den lærte grammatikken. I følge Krashen, fungerer “acquisition”- systemet som startmotor for å uttrykke seg, mens “learning” systemet har rollen som “monitor” eller redigeringsfunksjon. “Monitor” har en planleggings, redigerings og rette – funksjon når tre spesifikke betingelser innfris: 1) Den som lærer fremmedspråket har tilstrekkelig tid til rådighet, 2) eleven fokuserer på form og tenker på å gjøre det riktig, og 3) eleven kan reglene.

I følge Krashen virker det som om den bevisste læringen har sine begrensninger når en tilegner seg fremmedspråk. “Monitor” aspektet bør være forholdsvis lite. Det brukes bare for å rette på avvik fra ordinær tale og gi språket en mer finpusset fremtoning.

Krashen sier også at det finnes individuelle forskjeller mellom språkelever når det gjelder bruken av “monitor”. Han skiller mellom de som benytter “monitor” hele tiden (overbruk), de som ikke har lært eller som foretrekker ikke å bruke sin bevisste kunnskap (underbruk), og de som bruker “monitor” på en passende måte (optimal). I følge studier, kan en evaluering av elevens psykologiske profil være med til å vise hvilken gruppe han hører til. Det viser seg at vanligvis er utadvendte elever ofte underbrukere, mens innadvendte elever og perfeksjonister er overbrukere. Dårlig selvtillit har vist seg å ha en sammenheng med overforbruk av “monitor”.

“The Natural Order” hypotesen er tuftet på forskning (Dulay & Burt, 1974; Fathman, 1975; Makino, 1980 sitert i Krashen, 1987) som tyder på at læring av grammatiske strukturer følger en “natural order” som er forutsigbar. For et gitt fremmedspråk, læres enkelte grammatiske strukturer tidlig og andre senere. Rekkefølgen synes å være uavhengig av elevens alder. Krashen peker på at implikasjonene i “Natural order” hypotesen ikke er at en språkopplæringsplan skal baseres på rekkefølgen, som studiene for så vidt viste. Faktum er at han avviser sekvensbasert grammatikkundervisning når målet er språklæring.

“Input” hypotesen er Krashens forsøk på å forklare hvordan elever tilegner seg et fremmedspråk. Med andre ord er denne hypotesen en forklaring på hvordan læring av fremmedspråk foregår. “Input” hypotesen er kun opptatt av “acquisition”, ikke “learning”. I følge hypotesen, blir eleven stadig bedre og har en progresjon langs det han kaller “the natural order” når eleven mottar fremmedspråk-input som er et steg over elevens språkkompetanse til enhver tid. For eksempel: er eleven er på nivå “a”, så vil “acquisition” skje når hun blir eksponert for “Comprehensible input” som er på nivå “a+A”. Siden ingen fremmedspråkelever kan være på samme kompetansenivå samtidig, foreslår Krashen at nøkkelen til å lage en god læreplan er å eksponere elevene for “natural communicative input.” Da vil alle få et “a+A input.

Den femte hypotesen er “the Affective Filter” hypotesen. Krashen mener at et visst antall “affective variables” fungerer som medvirkende faktorer i fremmedspråklæring. Disse variablene er motivasjon, selvtillit og vegring. Krashen hevder at elever med høy motivasjon og selvtillit og liten grad av vegring, er bedre utrustet til for fremmedspråklæring. Et dårlig selvbilde, dårlig selvtillit og stor vegringsgrad vil skape en “mental block” som forhindrer “comprehensible input” i å bli benyttet i læringa. Samtidig er ikke positive variabler tilstrekkelig for at språklæring skal finne sted.

Krashens ideer i praksis

Tracey Terrel utarbeidet sammen med Krashen en praktisk gjennomføring av ideen om en naturlig tilnærming. Hun lånte fra et bredt metodisk utvalg og tilpasset dem kravene til “The natural approach theory”.

Hun vektla at elevene måtte kunne vise kompetansen sin og sette klare læringsmål samt å ha en aktiv rolle i utvelgelsen av “input” slik at den skulle være forståelig. Elevene måtte også ta ansvar for når de skulle bruke språket muntlig. Lærerrollen var sentral i “The natural approach classroom” der hun/han hadde hovedansvaret for å skape et godt læringsmiljø. Læreren måtte selvsagt også bidra med varierte aktiviteter for å får metoden til å fungere.

Grammatikkens rolle i Krashens teori

Krashen mener at studie av språkstrukturer kan ha fordeler og egenverdi for ungdomsskoler og videregående skoler som ønsker å ha det som en del av kompetansemålene i opplæringen. Han understreker at det å formulere regler og legge opp til avanserte grammatikalske og stukturelle aspekter ved fremmedspråket ikke er språkundervisning, men tvert imot “language appreciation”, eller lingvistikk.

Det eneste tilfellet Krashen mener grammatikkundervisning kan resultere i “language acquisition”, er når elevene for det første er interessert i fremmedspråket, og helt avgjørende er det at fremmedspråket brukes i undervisningen som middelet til å nå det grammatikalske målet. Han mener at når lærer og elev engasjeres i samtale på L2-språket om grammatikk, økes elevens kommunikative språkkompetanse, ikke på grunn av grammatikkundervisningen i seg selv, men fordi språket brukes som middel.

De lærde strides

I denne lille artikkelen har jeg kun prøvd å få fram hovedelementene i Krashens teori om å lære L2. Selvsagt enes ikke ekspertene på dette området heller. Blant annet Brown (1980) argumenterer for at feilanalyse i L2-opplæringa hjelper eleven til å forstå grammatikken i det nye språket.

Kildehenvisninger

http://www.sdkrashen.com/SL_Acquisition_and_Learning/index.html
Crystal, David The Cambridge Encyclopedia of Language. Cambridge University Press, 1997.
Krashen, Stephen D. Principles and Practice in Second Language Acquisition. Prentice-Hall International, 1987.
Krashen, Stephen D. Second Language Acquisition and Second Language Learning. Prentice-Hall International, 1988.
Bilde av Krashen: wikipedia.com
Brown, H.D. (1980). Principles of Language Learning and Teaching. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.