Læringsstiler – hva er nå det?

I følge Valorie King, er det 127 ulike faktorer som bidrar til begrepet læringsstiler. Når vi snakker om læringsstiler, tror vi nok vi vet hva som ligger i begrepet. Men stemmer det? Ofte forveksles elevens læringsstil med lærerens læringsstrategier eller metoder og strukturer. Nedenfor finner du en liten oversikt over hva begrepet “læringsstil” innebærer.

I boka “Elevens verden”, som er pensum for de fleste lærerstudenter i Norge, kan vi lese følgende: “Læringsstiler må ikke forveksles med læringsstrategier. Læringsstrategier sier noe om framgangsmåter for å bedre selve læringsprosessen, mens læringsstiler er et individuelt rettet begrep, et personlighetstrekk, som sier noe om individets personlige læringspreferanser” (Imsen 2005).

Læringsstil beskriver dermed et individuelt sett av foretrukne læringsbetingelser. Når disse betingelsene er oppfylt, lærer vi som enkeltpersoner best og mest effektivt og varig. “En preferanse” i denne sammenhengen, betyr ikke noe man selv har valgt. Det sikter til hvordan det enkelte individ er skrudd sammen slik at den foretrukne persepsjonskanalen blir brukt av hjernen. Personen lærer altså best via denne kanalen.

Godt dokumentert i forskning – noe omstritt

Det er drevet utbredt forskning på Dunn & Dunns læringsstilmodell for å finne ut om bruk av modellen med tilhørende metodikk har effekt på elevenes læring. Flere kilder viser til at forskning så og si entydig viser at læringsstilbasert undervisning og læring har positiv effekt på faglige prestasjoner og holdninger til læring. (Kilde: UiO)

Samtig har flere, bl.a. amerikanske forskere tatt til orde for at flere av de studiene som tilhengere av læringsstilteorien henviser til, ikke er publisert, og kommer fra ett og samme miljø. Dunn-modellen hevdes å ha en sterk forskningsbasering. Dette mener flere ikke er tilfellet. Kritikere viser til stikkprøver der det kommer fram betydelige metodiske mangler i mange av studiene som brukes som argument for modellen.(Kilde: www.utdanningingsnytt.no)

Læringsstilbasert opplæring – tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring og læringsstilbasert undervisning er en utfordring for skolen og den enkelte lærer å møte, fordi tradisjonen med å undervise på samme måte for alle elever uansett om de er forskjellige, fortsatt eksisterer. Skolene og lærerne må derfor tenke nytt om metodiske tilnærminger, og det er stort behov for ulike handlingsstrategier i det pedagogiske arbeidet.

En oversikt over læringsstiler

1. Visuell læringsstil – å lære ved å se

Den visuelle persepsjonskanalen i hjernen får presedens i læringsprosessen. Disse elevene trenger å se lærerens kroppsspråk og ansiktsuttrykk i særlig grad. Ofte vil de foretrekke å sitte framme i klasserommet for å unngå forstyrrende visuelle elementer som mange hoder eller hender som stenger for sikten. De tenker også i bilder og lærer best når visuelle hjelpemidler som tankekart, diagrammer, bilder, film osv. benyttes. Tankeprosessen starter med bilder som oversettes til verbale begreper før personen snakker om noe. Hjerneforskere har ved hjelp av MRI og PET skanning utformet teorier om hvordan vi tenker i ord eller bilder, og hvor disse tankene er lokalisert – høyre eller venstre hjernehalvdel. Individer med en foretrukket visuell persepsjonskanal, drar veksler på den høyre halvdel.

2. Auditiv læringsstil – lære ved å lytte

Disse elevene lærer best gjennom verbal kommunikasjon som forelesning, diskusjoner, ved å snakke seg gjennom ting og ved å lytte til hva andre har å si. Auditivt-orienterte elever tolker underliggende kommunikasjon i stemmens tone, fart, høyde og andre nyanser. Skriftlig informasjon kan gi liten mening før en har lyttet til det.

3. Taktil/kinestetisk læring – lære gjennom bevegelse, berøring, handling

En praktisk tilnærming til læring som innebærer å aktivt utforske den fysiske verden er nødvendig. Ofte vil den kinestetisk-orienterte eleven synes det er vanskelig å sitte stille over lengre tid, og blir konsentrasjonen blir forstyrret av behovet for fysisk aktivitet og utforskning.

Selv om teoriene om høyre og venstre hjernehalvdel virker litt svart hvitt, er det nok ikke enten eller. De fleste av oss er på et kontinuitetsmønster der det er mulig å bevege seg fra en læringsstil til den andre. Men selv om vi kan flytte og dra veksler på flere læringskanaler (visuell, auditiv, taktil, kinestetisk), viser forskning indisier på at vi foretrekker noen læringsstiler fremfor andre. Selv om jeg ikke er tilhenger av de som presenterer en læringsteori som hever seg over andre ved å fremstille seg som mirakelmetoden, ser jeg at det er mye å hente i forhold til tilpasset opplæring der en tilrettelegger i maksimal grad på elevens premisser.

Læringsstilpedagogikken har fått en del kritikk. Les et par artikler for å få et balansert syn på teorien:

Læringsstiler – et pedagogisk og etisk stilbrudd?
Læringsstiler – en pedagogisk bløff?

Kilder:
Hoagies’ Gifted Education
education.com
Wikipedia -artikkel