Hvordan motivere for læringsarbeidet?

Motivasjon er utvilsomt avgjørende for læring. Likevel mangler 400.000 elver – altså halvparten av alle elevene i den norske skolen – nettopp motivasjon og får ikke den tilpassa opplæringa som de har krav på, skal vi tro talla fra forskningsinstituttet Læringslaben (2006). Forsker Yngve Lindvig ved Læringslaben mener konsekvensen er at elevene opplever skolen som meningsløs, Selv om undersøkelsen har fått kritikk, kan egen erfaring konstatere at temaet motivasjon er verd å sette søkelyset på.

Så hvordan skape motivasjon for læring? Her er noen konkrete forslag til pedagogisk praksis som blant annet er tuftet på teorier om mestringsmotivasjon, selvbestemmelse, Gardners flerintelligensteori og brødrene Johnsons Cooperative Learning-teori.

1. Lærerens og foreldrenes entusiasme smitter

Når læreren og foreldrene viser entusiasme, vekkes elevenes engasjement og lærelyst. Den iboende nysgjerrigheten blåses liv i når læreren selv viser at hun/han liker læringsaktiviteten og å lære. Når man i et samspill og i en dialog smittes av læringsglede og entusiasme, vil en god lærer kunne formidle relevansen av og utfordringene i læringa. Dersom læreren på en troverdig måte viser interesse og engasjement for læring, legges grunnlaget for at man i fellesskap kan utvikle et fruktbart læringsmiljø. I et samarbeidende læringsfellesskap, får læreren en viktig rolle som inspirator, veileder og diskusjonspartner. Smittefaren er i alle fall stor.

Med en entusiastisk tilstedeværelse i læringsprosessen, kan man gjennom feedback og veiledning gjøre eleven oppmerksom på egen framgang i læring. Motivasjon for videre arbeid kommer gjerne gjennom mestringserfaring.

2. Relevans, konsentrasjon og samarbeid

Vi vet at all læring tar utgangspunkt i elevens forkunnskaper og ferdigheter. Interessefeltet til den enkelte elev er også viktig å vektlegge. Her gir flerintelligensteorien en videre forståelse av hvilken vektlegging tilrettelagt læringsarbeid bør ha. Videre er graden av konsentrasjon om det som skal læres essensielt for læringsutbyttet så vel som økt mestringsfølelse. Derfor må eleven forstå at det trengs høy konsentrasjon og “on-task” aktivitet. En bidragsytende og ofte avgjørende faktor for å lykkes, er at eleven selv får et eierforhold til læringsaktiviteten og opplever seg selv som igangsetter. Elevaktive metoder er derfor å foretrekke, gjerne i en “Læring gjennom samarbeids”-setting der de føler sosial tilhørighet. Når så den samarbeidende gruppen også får valgmulighet i forhold til hvilken oppgave/problemstilling de ønsker, øker sjansen for at de får en opplevelse av at de selv er igangsettere og får ansvar for egen læring.

3. Læringsmiljø preget av spenning og nysgjerrighet

Læring, spenning, nysgjerrighet, kreativitet og motivasjon er nært knyttet sammen. Det er viktig at læringsarbeidet ikke framstilles som statisk og uforanderlig. Motivasjonsskapende grep kan være å få elevene med på en vandring inn i nytt territorium der elevene får forske og lage seg hypoteser og reflektere rundt problemstillinger. På den måten blir eleven den aktive aktør i læringsprosessen mens læreren veileder og oppdager sammen med elevene. Når elevenes nysgjerrighet fremelskes, er framdriften og motivasjonen for læring nesten umettelig, og man opplever gjerne at elevene har beveget seg utover læreverkenes behandling av emnet.

4. Regn alltid med elevens forkunnskaper og interesser

Når nytt stoff oppleves som abstrakt og fjernt fra egen virkelighet, synker motivasjonen betraktelig for de aller fleste. Derfor er konkretisering som gir elevene noe å identifisere seg med uvurderlig. Flere ganger har jeg selv gjort brøleren å ikke sjekke forkunnskapene til elevene før nytt stoff arbeides med. Dermed har flere elever ikke hatt forutsetning for å tilegne seg den nye kunnskapen. Og ofte tenker man på “skolsk” forkunnskap. Men elevene har gjort seg erfaringskunnskap på mange plan som dessverre ikke gis rom for i skolen. For eksempel gjelder dette kulturkunnskap i form av oppvekstvilkår ulike steder i verden eller Norge. Et annet eksempel er den enorme begeistringen alle slags spill gir. IKT-relaterte fritidssysler gir ofte barn og ungdom en uformell kompetanse som gjerne skulle vært dratt veksler på i skolesammenheng.

Om man i tillegg tilrettelegger med hensyn på elevens interesser i så stor grad som mulig, genereres langt mer innsats, motivasjon og utholdenhet i læringsaktiviteten.

5. Varier arbeidsformene

Elevene har ulike læringsstiler. Alle trenger å bli bevisst hvordan de lærer best. Når man tilrettelegger læringsaktiviteter, er det viktig å variere arbeidsformene nettopp for å imøtekomme de ulike læringsstilene og fordi det er viktig at elevene selv får øvelse i å velge passende strategi i forhold til oppgaven. Over tid bør eleven selv opparbeide seg et repertoar av arbeidsmåter å velge mellom og erfaring med de ulike løsningsmåtene. Ensformighet dreper motivasjonen og fantasiløse metoder hindrer kreativitet og arbeidslyst. Selv om det er nødvendig å innøve ferdighetene ved hjelp av repetisjon, må man være varsom med å gjøre drilling og automatisering dominerende. Selv har jeg benyttet meg i stor grad av mange titalls ulike Cooperative learning-strukturer i et setting basert på Læring gjennom samarbeids-pedagogikken. Det er befriende å se når elevene etter hvert får metodekompetanse og selv benytter ulike strukturer tilpasset oppgavene som skal løses.

6. Vis at eleven er like mye verd uansett prestasjon

I forholdet mellom elev og lærer, stiller elevene seg alltid spørsmål: Bryr du deg om meg?

Aksepterer du meg som jeg er? Læreren må derfor akseptere eleven for den han er uansett prestasjon. For at elevene skal føle seg verdsatt, er det svært viktig at de føler seg likeverdig med medelever og lærere.

7. Skap en vi-følesle

Det er avgjørende for motivasjon og trivsel at elevene får tilfredstilt sitt iboende tilhørighetsbehov. For å skape tilhørighet i klassen og på teamet/gruppen, er det nødvendig med et trygt og motiverende læringsmiljø. En måte å skape en fellesskapsfølelse på, er å ha varierte klassebyggende og team-byggende læringsaktiviteter der det sosiale læringsaspektet er med. Vygotsky peker bl.a. på at læring er et resultat av sosialt samspill.

Et positivt, inkluderende klassemiljø kommer styrket ut av felles opplevelser og rett og slett gjennom sosiale happenings der målet er å ha det moro. Ved å vektlegge et inkluderende læringsmiljø, blir alle trygge på hverandre, kjent med hverandre slik at de ikke kvier seg for å skape nye relasjoner. I samarbeidsgrupper kan f.eks. gruppesammensetningen legge til rette for dette ved at man ser etter komplementære faglige og sosiale ferdigheter.

8. Foreldrene som samarbeidsparter

Nå samarbeidet mellom skole og hjem er godt og gjensidig, vil det virke motiverende for elevene. Her er det viktig å gå en ekstra mil for å opprette et godt samarbeid særlig med de foreldrene som ikke deler skolens kultur og filosofi. Det kan være nyttig å åpne klasserommet for foreldrebesøk slik at de kan se hvordan deres barn arbeider og trives. Foreldrene kan i stor grad supplere læringssituasjoner med sin kompetanse, og erfaringsmessig er de aller fleste mer enn villige til å stille opp. Det lønner seg å være i forkant til enhver tid, være ydmyk og en god lytter. Informer jevnlig via post, telefon eller ekstra konferansetimer.

Punktene over er kun en presentasjon av et knippe viktige elementer i å skape motivasjon for læringsarbeid som jeg selv har hatt stor nytte av og stadig jobber med å implementere i egen praksis. Selv har jeg mer på hjertet innenfor temaet, og kommer til å supplere denne artikkelen etter hvert.

Har du flere ideer til å motivere for læring, del dem gjerne på teachertalk.no!