Ny formålsparagraf for skolen – er den god?

Viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo, har vært leder for det Regjeringsoppnevnte utvalget som i juni 07 leverte fra seg et forslag til ny formålsparagraf for skolen (§2). Det var på tide at livssynsmonopolet i norsk skole ble fjernet.

Det er nok en stor sannsynlighet for at Bostad-utvalget har brukt mye tid på formuleringen “ei kristen og moralsk oppseding”. Resultatet mener jeg fortjener ros, for forslaget innebærer at verdigrunnlaget uttrykkes gjennom fellesmenneskelige verdier slik disse kommer til uttrykk i det som kalles “kristen og humanistisk tradisjon, ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.” Slike verdier har utvilsomt støtte i Bibelen, for ikke mange har forkynt og praktisert nestekjærlighet og solidaritet like tydelig som Jesus.

Se referat fra utvalgets siste møte.

Den nye formuleringa ser slik ut:

“Opplæringa skal byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik dei er forankra i menneskerettane.»

I Norge mener mange at skolens formålsparagraf bør speile det faktum at kristendommen har vært den dominerende religion i 1000 år og argumenterer at disse endringene vil forårsake en avkristning av landet. “Den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie; en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger,” heter det i Læreplanen. Slik jeg tolker det antyder det nye forslaget et skille mellom den kulturarv skolen bygger på og de verdier skolen skal fremme.

Samtidig kan det virke som om den norske stat muligens må gjøre større endringer siden Europarådets menneskerettighetsdomstol mener KRL-faget krenker menneskerettighetene selv om endringer er gjort. I en kronikk i Aftenposten uttaler Njål Høstmælingen, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, at de endringene myndighetene har foretatt etter FN-komiteens uttalelse ikke er så store at dommen ikke er relevant også i dag. Fritakssøknaden må ikke lenger begrunnes, men de praktiske problemene og muligheten for konflikt mellom skole og foreldre er der fortsatt. For det andre er ikke et endret regelverk noen garanti. Norge kan fortsatt dømmes dersom regelverket praktiseres uheldig.

Men så blir det interessant å se om de kristne friskolene og andre livssynskoler vil får økt interesse i samfunnet siden den offentlige skolen nå gir slipp på livssynsmonopolet samtidig med å prøve og beholde fellesmenneskelige verdier fra kristen og humanistisk tradisjon.